Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Dette skrives fra et kaldt Norge

Jeg reiste fra et varmt Kinshasa og den dagen jeg ankom Gardermoen var snøen kommet dit. Venner møtte meg med kåpe og støvletter. Det er godt med en kjølig forandring fra Kongo, men mørket synes jeg er tungt selv om jeg ikke har hatt mange dager enda av det. En uke før jul reiser jeg ned igjen til Kinshasa. En familievenn er der nå mens jeg har et avbrekk. En diplomatfrue fant et sted hvor jeg kan bo. Dette skjedde rett før jeg reiste. Da hadde jeg fått en plass hos en franskmann helt sør i byen (over 10 millioner mennesker i Kinshasa og byen er spredt ut). Stedet var greit og med fin hage, men forferdelig langt å kjøre hver dag på ”fengselsrunden”. Så min stedfortreder har nå flyttet til det nye stedet og får det vasket og ordnet før jeg kommer ned igjen. Det er mye nærmere fengselet og belgieren som leier det ut gjør det "rimelig" i forhold til Kinshasa-priser.

Ambassadør Øyen har reist ned til Kongo igjen. Han har mange kontakter på høyt nivå. Nå er han i Kinshasa for fjerde gang siden juli. Det blir mer bevegelse i saken når han er i Kongo. Det er også en god hjelp for saken at jeg bor i Kongo. Det at jeg er der og går hver dag i fengselet gjør at myndighetene ikke kan glemme Joshua og som mor får jeg mye sympati. Jeg holder myndighetene oppdatert også, det tar sin tid for det jeg skriver må jeg få oversatt til fransk og så tar det tid å levere alt på diverse kontorer. Jeg følger opp mine kontakter på ulike måter og det tar også sin tid. Men det er nyttig arbeid.
Det er godt å være hjemme og treffe familie og venner. Møter og legebesøk tar også sin tid. Jeg prøver også å hvile så mye jeg kan. Men jeg merker jo at Joshua er i hodet og hjertet mitt hele tiden. Det samme er mange av hans medfanger.
Kari Hilde French, 2. desember 2015

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk