Hannah Frenchs Blog

Gratulasjon til Nobelprisvinnerne og noen kommentarer til ting som har stått i mediene.

Først av alt ønsker jeg å gratulere Denis Mukwege og Nadia Murad med Nobels fredspris 2018. Jeg så på fredsprisutdelingen på TV og begge to holdt sterke nobelprisforelesninger. Begge var modige i det de sa. Dette var etter min mening den beste prisutdelingen siden mor Teresa fikk den. For meg som har bodd i Kongo en stund, betydde det jo litt ekstra at Dr. Mukwege fikk prisen. Den er svært velfortjent og hadde alle i Kongo tjent sine landsmenn som Mukwege gjør, ville Kongo blitt en stat man kunne vært stolt av. Mukwege var heller ikke redd for å kritisere sitt lands ledere. Det norske medier ikke har skrevet så langt om bruk av voldtekt i Kongo som krigsvåpen, er at regjeringshæren er like ille på dette feltet som mange av militsene.

Det har ellers vært mye i mediene om Joshua og hans foredragsturne. Han tjener millioner, og det til og med før jul!!!! får vi høre. Dette er løgn. Han har tjent langt under en halv million brutto. Joshua har også gjeld som skal betjenes og en advokat som skal betales. Hvordan kan journalister få seg til å slenge ut påstander, som folk synes å tro, uten å undersøke det nærmere? Foredragsfirmaet har jo også sine utgifter som f.eks lønnsutgifter, leie av lokaler, reiseutgifter osv. Jeg har vært på to av Joshuas foredrag og om jeg kan si det selv, så var det veldig bra. Ratings på foredragene har vært fra 8,4 til 9,6 av 10. Og fra «vanlige» folk får jeg høre at det har vært en opplevelse å være til stede. De har vært imponerte. Noen vil gå om igjen, sier de. Jeg opplever ikke foredraget som noen forsvarstale. Jeg vil anbefale alle som går ut med kritikk mot at Joshua holder foredrag om å høre på ham først, før man mener at lokaler ikke bør leies ut osv. 

 

Journalist Bjørn Røst Kjørmo skriver i Aftenbladet 24. oktober 2018, følgende om foredragets andre del som handler om forholdene i fengslene de to nordmennene satt i: «Om man velger å ta inn over seg det French forteller, se filmklippet han viser fra et fengselsopprør, høre lydklippet fra da en mann bankes opp av vaktene, forestille seg luktene fra avføring, forråtnelse og død, samt lydene av voldtekter, tortur og drap – da gjør foredraget et sterkt inntrykk». 

Det er ikke bare krigsvoldtekter i Kongo. Jeg skulle tro at Joshuas foredrag kan være nyttig i forhold til å sette søkelyset på manglende rettssikkerhet og menneskeverd i Kongo, ikke minst når det gjelder kongolesiske fangers situasjon. Det er mange som lider i politistaten som Kongo har utviklet seg til å bli. Nå står et presidentvalg for tur og opposisjonspartiene i Kongo har allerede fått gjennomgå mye vold og overgrep fra de regjerende myndigheter. 

Enkelte personer har gått hardt ut mot at Joshua i det hele tatt skal få holde foredrag. Halle Jørn Hanssen er en av disse. Han sier at han tar utgangspunkt i «at Joshua French og hans tidligere medsammensvorne etter mine informasjoner måtte forlate Telemarksbataljonen fordi de ble ansett som uskikkede som norske soldater». (Stavanger Aftenblad 17.10.2018). Nå er både Halle Jørn Hanssen og jeg så gamle at vi ikke bør tro alt vi hører av rykter eller leser i mediene. Har Halle Jørn Hanssen vært i kontakt med Joshuas bataljonssjef i Telemark bataljon? Eller vært i kontakt med Forsvaret ellers? Noe både Joshuas advokat Hans Marius Graasvold og jeg har, etter fullmakt fra Joshua. Joshua sluttet på vanlig måte i forsvaret. Da han ville slutte første gang, ble han bedt om å fortsette. Hvis det var så at Tjostolv ble kastet ut av forsvaret – hvorfor fortsatte han da som reserveoffiser? I attesten Joshua fikk fra det britiske forsvaret oppnådde han høyeste karakter for sin militære adferd og oppførsel. Hvorfor skulle han da oppføre seg som en dritt i det norske forsvaret? 

Halle Jørn Hanssen sier videre i Stavanger Aftenblad at «De har tatt på seg oppdrag som har vært i strid med lovene i alle de afrikanske landene de har oppholdt seg i og representerer dermed en rekke kriminelle aktiviteter». Her burde Hanssen ha begrunnet sitt utsagn. Hvilke «alle» afrikanske land sikter han til? Hvilke oppdrag? Mener han at det å være sikkerhetsvakter på skip mot pirater utenfor Somalias kyst også er kriminelt? 

Noe våpensmugling har French og Moland aldri bedrevet.

Jeg skal ta et eksempel til på noe jeg leste med undring. I samme utgave av Stavanger Aftenblad sier Hanssen: «Nå skriver hun (moren, min anm.) imidlertid bok sammen med ham (Joshua, min anm.), som skal utgis på et foreløpig hemmelig tidspunkt og hemmelig forlag». 

Fakta er følgende: Min bok, som ikke har noe med Joshuas kommende bok å gjøre, kom ut i november i fjor, altså i 2017, under tittelen: «Dødsdømt i Kongo. Kampen for friheten». Den kom ut på Aschehoug forlag og fikk gode anmeldelser. Den fikk blant annet terningkast 5 av VG og Dagbladet og lå på salgstoppen to av ukene før jul 2017. Med andre ord: Jeg skriver IKKE på noen bok sammen med Joshua som skal komme ut på et hemmelig tidspunkt på et hemmelig forlag. Jeg vil anbefale Halle Jørn Hanssen og andre med å lese boken min. Den er en dokumentar og kan gi svar på en rekke spørsmål, samtidig som den også reiser en del spørsmål. Den har nå kommet i pocket utgave og koster kr. 199.00, en overkommelig pris. Jeg vil også anbefale folk som uttaler seg i mediene å dempe ordbruken mot Joshua som ofte har vært krass og karakterdrepende. 

Mange mennesker har ment mye om Joshua (og Tjostolv da han levde) i mange år. Da må Joshua kunne få lov til å mene noe også. Han må også kunne få lov til å tjene til livets opphold. Joshua har begynt på helt bar bakke, 36 år gammel.Vi har i tillegg noe som heter ytringsfrihet i Norge. Den gjelder også for ham. 
Heller ikke nevner mediene at fire forfattere (meg inkludert) har skrevet bøker om saken og tjent penger på det. For ikke å snakke om hva mediene har solgt ekstra av aviser på Kongosaken og som de har tjent godt på. Joshua blir også kritisert for å ikke åpne for spørsmål under foredragene. Det åpnes for spørsmål etterpå. Jeg har også holdt noen foredrag i 2018, men åpner heller ikke for spørsmål mens jeg holder foredraget. Derimot åpnes det for spørsmål etter at foredraget er holdt. Og har jeg selv vært og hørt på foredrag av andre, er det vanlig at spørsmålene kommer etter at selve foredraget er over. 

I Klassekampen (2.11.2018) kan man blant annet lese at forfatter Nikolaj Frobenius hevder at Moland og French «sto på ytterste høyrefløy» politisk sett. Ved det siste Stortingsvalget før Joshua ble tatt til fange, stemte Joshua på Kystpartiet. Sist Stortingsvalg stemte han verken på noen ytre venstre eller ytre høyre fløy. 

Dessuten var de to nordmennene mot multikulturalisme, i følge Frobenius. Vi hadde nylig et familieselskap og da talte jeg 5 nasjoner i vår familie. To nasjoner med opprinnelse fra Asia, to i Europa pluss USA. Vi er en multikulturell familie. Tjostolv var for øvrig forlovet med en ugandisk kvinne. Joshua fikk mange gode venner blant medfanger. Når de ble frigitt kontaktet de meg for å høre om hvordan det sto til med deres bror. 

Nå har også Tommy Rasmussen i Norge som driver organisasjonen New Chance med barnehjem i Øst Kongo uttalt seg i mediene. (Se f.eks Dagsavisen 9.12.2018). Han mener at Joshua skulle vært pliktig til å donere alt han tjener på foredragene – mener han til Kongo da? I så tilfelle: Burde ikke forfatterne av fire bøker om Kongosaken og mediene som har tjent godt på saken, også donere alt de har tjent på Kongoaffæren? Både Rasmussen og flere medier tror at Joshua og Tjostolv var på oppdrag for krigsherren Laurent Nkunda. Dette stemmer ikke. Laurent Nkunda ble for øvrig arrestert i januar 2009 i Rwanda, altså flere måneder før Kongosaken begynte, og har siden sittet i husarrest. Joshua og Tjostolv har aldri jobbet for Nkunda, selv om det i filmen «Mordene i Kongo» kan virke slik. Det er viktig å huske på at filmen ikke er en dokumentar. Indirekte jobbet de faktisk mot Nkunda. Å gi Joshua og Tjostolv skylden for alt det onde som har skjedd i Øst Kongo over en årrekke, også mange år før Joshua og Tjostolv kom til Uganda, er lite saklig. Situasjonen i Øst Kongo er veldig kompleks og blant annet blir grupper som Kongo-tutsier ofte utsatt for overgrep. President Joseph Kabila var også en opprører i sin tid på samme måte som sin far.

Til Tommy Rasmussen og andre som leser dette ønsker jeg å si: Vi har allerede gjort en stor innsats for kongolesere og i vårt tilfelle for fanger i Kongo. Jeg kjenner ikke til noen andre fanger som har gjort så mye for sine medfanger og ofte vakter med, som Joshua og Tjostolv har gjort gjennom sine fangeår. Noen kvinnelige fanger ble også hjulpet når anledningen bød seg. Pengene til hjelpearbeidet kom hovedsakelig inn på støttekontoen vi opprettet som ble kalt for «Fanger hjelper fanger». Det er mange kongolesere som kan takke Joshua og Tjostolv og norske givere for at de lever. I Kisangani Sentralfengsel ga de to nordmennene mer enn 3000 behandlinger på klinikken sin. Når fengselsmyndighetene ga tillatelse til det, ble fanger som trengte operasjon, sendt på sykehus ved hjelp av penger fra støttekontoen. (I Kongo må sykehusopphold og medisiner betales). Antallet døde sank betraktelig i fengselet den tiden de to var der. De drev også miljøarbeid og Tjostolv kjente spesielt på omsorg for mentalt syke fanger. Da nordmennene ble overflyttet til Ndolo fengsel i hovedstaden opprettet vi en velferdskonto for medfangene deres. I dette fengselet måtte Joshua og Tjostolv hjelpe fanger på andre måter enn i Kisangani fordi fengselssystemet var annerledes. Det ble gitt hjelp til mat, til å betale advokater, til å betale for medisiner, til miljøarbeid osv. Jeg vet at liv også ble spart i dette fengselet på grunn av de to norske fangene. Da jeg selv flyttet til Kongo ble jeg også en del av hjelpearbeidet både i og utenfor fengselet. Pengene (kr. 30 000) jeg fikk i forbindelse med Taraprisen i 2017 gikk i sin helhet til fangearbeid. Penger jeg har fått i gave fra Kalfarhuset og Misjonskirken i Arendal for å hjelpe fanger i Kongo har selvsagt gått til formålet sitt, samt at vi også av våre egne midler fremdeles hjelper fanger i Kongo. En av disse er en person som søkte asyl i Norge, men ble sendt tilbake til Kongo hvor han ble arrestert med en gang han satte sine føtter i Kongo. Han sitter nå i Ndolo fengsel. Det samme fengselet som Tjostolv og Joshua satt i fra desember 2011. 

Fotballspiller Mushaga Bakenga er også blant dem som har uttalt seg om Joshua, nærmere bestemt i avisen Tromsø. (17.12.2018). Han er nevø av Nobelprisvinner Mukwege. Hans familie kommer opprinnelig fra Kongo. Jeg skulle tro at han visste nok om Kongo til å vite at rettssystemet ikke fungerer, at soningsforholdene er forferdelige og at mange dør i fengslene uten en gang å ha fått en dom. Han og hans familie måtte selv flykte fra Kongo og har funnet et hjem i Norge. Han mener at er man straffet i et land så skal man sone ferdig straffen sin. Mener han at Joshua ikke har sonet lenge nok? Skal man sone den til døde som Tjostolv? Selv om man skulle være urettmessig dømt? Fulgte han ikke med på rettsfarsene i Kisangani og Kinshasa? At Joshua skulle ha en birolle i en konflikt som har pågått i et utall av år er heller ikke saklig. Og hva har Joshua å gjøre med krigshandlingene i Kongo nå? Etter at han har sittet i fengsel i over 8 år og vært i Norge siden mai 2017? 

Jeg reagerer også på hvordan ting fremstilles for å sverte Moland og French så mye som mulig. Flere forfattere har tatt med informasjon om at en av Tjostolvs besteforeldre var nazist. Men ingen har nevnt at Tjostolv også hadde en bestefar som var krigsseiler. Eller som i Fredrik Græsviks bok. Han nevner bare notatet hvor Tjostolv i psykose og etter å ha blitt banket opp og truet enda mer, skriver at han var skyldig i sjåførens død. Men notatet Tjostolv skrev tidligere samme dag, og hvor han sier han ikke vet hvem som drepte sjåføren, nevnes ikke. Frobenius har skrevet boken "Kongonotater", en roman som altså er en fiksjon. Selv for meg som "kan" Kongosaken var det vanskelig å vite hva forfatteren mener er virkelighet og hva som er fiksjon. Fiksjonen er blandet sammen med enkelte sannheter eller halvsannheter eller usannheter. Om Joshuas bakgrunn står det f.eks ting som er korrekt, men som likevel blir feil. Og det skrives på en slik måte at det «belaster» familien. For eksempel at Joshuas far var soldat før han ble vanningeniør. Jeg leste dette som om det var riktig negativt i  fatterens øyne. Men det nevnes ikke at det på den tiden var verneplikt i England, slik at Joshuas far måtte avtjene verneplikten. Joshuas far likte for øvrig ikke å være i militæret. Eller at bestefaren på engelsk side hadde vært medlem av de britiske fascistene. Jeg kontaktet slektninger i England og de visste ikke noe om dette. Joshua er døpt Joshua Olav Daniel og ble kalt både Joshua og Daniel som barn og ungdom. Joshua i England og Daniel i Norge. Folk i Norge klarte ikke å si Joshua på den engelske måten og dermed ble det Daniel. Da Joshua dro tilbake til England 19 år gammel tok han «tilbake» Joshua navnet. Slik kunne jeg har fortsatt. En nordmann, under et fiktivt navn, er en gjennomgangsfigur i boken til Frobenius. Han var en besøksvenn av Tjostolv og Joshua. Jeg vet at han har skrevet direkte til Frobenius og sagt fra at han ikke er enig i måten Frobenius fremstiller Joshua på i boken og i mediene.

Feil som stadig går igjen i mediene er at enken etter sjåføren Abedi Kasongo som ble drept i 2009, hadde 6 barn med ham. Dette stemmer ikke. Hun var samboer med sjåføren og hadde ett barn med ham. Hadde det stemt at hun hadde 6 barn med sjåføren, ville hun vært ni år da hun fikk sitt første barn og altså vært en barnebrud. De andre fem barna hadde sjåføren med andre samboere. Fra sikre kilder vet vi også at sjåføren arbeidet for den kongolesiske etterretningen. Når det gjelder den kongolesiske rettspatologen Dr. Hondo som fremstilte seg selv som både professor og rettspatolog i rettssaken mot Joshua i 2014, så vet vi fra sikre kilder i både Kongo og Belgia at han ikke hadde noen spesialutdannelse utenom en vanlig legeutdannelse. Vi er utrolig takknemlige for at Kripos og rettspatolog Arne Stray-Pedersen ble invitert av Kongo for å bidra i etterforskningen da Joshua ble anklaget for å ha drept Tjostolv. Konklusjonen var selvmord. Ellers hadde vel den norske befolkningen trodd at Joshua hadde drept sin venn. Både Stray-Pedersen og Kripos vet at Joshua ble utsatt for et justismord i 2014. Mener f.eks fotballspiller Bakenga at French som ble dømt "kriminelt" for å ha drept Tjostolv skal sone en livstidsdom for noe han aldri gjorde? 

Både under rettsakene i Kisangani og under rettssaken i Kinshasa ble vi tilbudt å betale penger til dommerne for å få en mildere dom. Under rettssaken i 2014 mot Joshua ble jeg tilbudt å betale for en mildere dom både fra justisdepartementet og lederen for dommerpanelet. Dette gjorde jeg ikke, men jeg lurte lenge på om jeg burde ha gjort det.

Joshua traff for øvrig flere av de militære som var med i planleggingen og utføringen av det militære bakholdsangrepet i mai 2009. Det var disse som kom til å treffe sjåføren med et vådeskudd. Flere av dem endte faktisk opp i samme fengsel som Joshua og Tjostolv i Kisangani og senere i Ndolo.

En annen feil som også går igjen i mediene er at Joshua ble benådet. Det stemmer ikke. Han ble heller ikke soningsoverført. Et dekret, bare signert av Kongos justisminister, løslot Joshua mot at han ble overgitt til norske helsemyndigheter. 

Det som har ført til forvirring i saken er at oppdraget i 2009 som gikk ut på å få informasjon i Kongo, er blitt sammenblandet med noe som skjedde i 2008. I 2009 var Tjostolv og Joshua inne i Kongo for å få informasjon om hvor en del stjålet gull befant seg. Det er mulig at det å skaffe til veie denne informasjonen kan komme under Genevekonvensjonens definisjon av spionasje. De ble for øvrig dømt for spionasje for Norge, som dermed ble dømt til å betale en erstatning på 60 millioner dollar solidarisk med Joshua og Tjostolv til Kongo. Denne dommen står fremdeles fast, selv om enkelte medier tror at den ble frafalt i 2010. (Selve erstatningskravet på 60 millioner dollar frafalt i 2015, men dommen står). Joshua og Tjostolv var ikke inne i Kongo som leiesoldater i 2009. Om de på oppdrag i 2008 kommer inn under Genevekonvensjonens definisjonen på leiesoldat er heller ikke sikkert. Fra dommene kan jeg nevne at dommerne slo fast at det kriminelle forbundet (som kan inkludere leiesoldatvirksomhet) og som de to nordmennene skulle ha stiftet, ble stiftet i april 2009. Joshua kom til Norge før julen 2008 og var ikke tilbake i Uganda før medio april 2009. Han og Tjostolv dro inn i Kongo i slutten av april 2009. Det kriminelle forbundet (som dommerne mente var SIG) må da ha blitt stiftet mellom medio april og slutten av april 2009. Det dekker da ikke 2008. 

La oss si at spionasjedommen av 2010 var korrekt. I så tilfelle har de to sonet for den. Tjostolv med sitt liv. Joshua med 8 år og 8 dager i fengsel. For en tid tilbake leste jeg en artikkel om at påkjenningen av soning i land som Kongo kan dobbles og tredobles i forhold til soning i land som f.eks Norge. Dette på grunn av de vanskelige soningsforholdene i disse landene. I så fall har Joshua sonet mellom 16-24 år. Er ikke det nok for blodtørstige journalister og andre med? 

Det skrives også om at Joshua har vært i fosterhjem. og mange har spørsmål omkring dette. Til det kan jeg si at årsaken hadde med den totale helsesituasjonen i familien å gjøre og ikke med noen form for omsorgssvikt. Mesteparten av tiden Joshua bodde i reservefamilien betalte vi privat, ettersom det dreide seg om en privat avtale familiene imellom.

Jeg ønsker alle mine lesere en god og glad jul og alt godt for 2019.

Kari Hilde French, 18. desember 2018