Mama French fyller år i dag

Denne vakre, sjarmerende og fargerike dama er mammaen min, og i dag har hun bursdag!! 

Mamma fortjener alt det beste i verden og jeg ønsker henne pur lykke og frihet i året som kommer, sammen med broren min Joshua. 

Kjempe glad i deg mamma, du er unik!  Store Klemmer fra Hannah (og hundrevis av lykkeønskninger fra dine støttespillere på facebook). 

Les mer: Mama French fyller år i dag

Blogg fra Kongo 15. mai 2016

I slutten av april var jeg så heldig at jeg fikk bo 8 hele dager hos en ung norsk dame hvis “flatmates” var bortreiste. Det var utrolig godt å få bo litt normalt og ha det kjølig på soverommet om natten. Her jeg bor er det ca. 25 grader om natten selv med aircondition. På badet kan det være 32 grader. Å ha varmt vann i dusjen og strøm slik at man ikke må koke vann til termos hele tiden er deilig. Og det var utrolig godt å få sitte på en god og pen veranda. Mens jeg bodde der falt Kongos Rumbakonge, også kalt nattergalen fra Kasai, død om på en scene på Elfenbenskysten. Han ble fløyet til Kinshasa og det var et voldsomt oppbud med eliten og mange ellers i befolkningen som møtte frem på flyplassen. Liket ble tatt til likhuset på sykehuset Joshua er på, så gater var stengt og jeg kunne ikke komme på sykehuset en formiddag. Dagen etter ankomst ble kisten flyttet til parlamentet hvor sangeren ble hedret av alt som var av politisk elite og militære. Den tredje dagen ble kisten fraktet til en gravgård litt utenfor byen. Jeg var veldig glad for å bo hos min unge norske venninne de dagene, for alt dette skjedde i området jeg må kjøre hver dag. Overalt på ruten rundt parlamentet hang det bannere som folk hadde hengt opp og hvor det sto skrevet at så og så gråt over papa Wemba. Jeg så to bannere hvor innenriksministeren uttrykte sin sorg over dødsfallet.

Les mer: Blogg fra Kongo 15. mai 2016

7 lange år fylt med bekymringer og velsignelser.

I dag er det 7 år siden broren min ble tatt til fange i Kongo. Denne dagen ble starten på en veldig spesiell og vanskelig tid for familien min og de rundt oss. Jeg måtte raskt tilpasse meg situasjonen og jeg prøvde å være så sterk jeg bare kunne. Hvordan jeg kom meg gjennom den første tiden vet jeg ikke. Jeg måtte bare takle det, for Joshua. Jeg kunne ikke kollapse, bli sint eller rømme. Jeg måtte stå opp hver dag og stå i stormen.

Mitt 24 år lange liv var jo helt normalt til det brått snudde seg helt opp ned. Det er noe helt absurd ved å plutselig se bildet av storebroren sin på forsiden av avisene og på tv hver eneste dag i mange måneder. I butikken, på bensinstasjonen, på toget. Broren min og Tjostolv var overalt, og ”alle” snakket om de to. Det var faktisk veldig skummelt å våkne hver morgen. ”Hva har media skrevet i dag?” var mine første tanker. Det var tøft. Heldigvis har jeg en fantastisk samboer som alltid har vært mitt stødige fjell, som har stått godt plassert ved min side og som har hjulpet meg gjennom selv de verste stormene.

Med tiden stilnet media, rettssakene var over og Joshua fikk lov å ha telefon. Livet ble litt enklere.

Telefonsamtalene med Joshua var gode. Han var så entusiastisk om alt. Spurte hva vi holdt på med, hvordan været var, hva vi skulle spise til middag. Vi snakket om religion og politikk, trening og reiser. Vi mintes gamle dager, og vi planla turer i fremtiden. Joshua har en egen evne til å se positivt på det meste og har en fantastisk humor.

Når jeg tenker på Joshua, tenker jeg på en som alltid har elsket livet.

Den styrken og livsgnisten som bor i broren min kan ikke måles. Det skal en enorm indre kraft til for å holde ut det han har vært igjennom. Han har lidd i det stille uten å klage og han har båret en straff som ikke var hans å bære. At han i det hele tatt lever i dag er ikke annet enn et under. Livet hans har hengt i en tynn tråd så mange ganger, men allikevel er han fortsatt her og det takker jeg Gud for.

Joshua har alltid vært glad i å være i aktivitet og å oppleve naturen. Fjellturer er noe av det beste han vet. Han elsker å reise slik som oss andre i familien, og vi har vært på mange spennende turer sammen. Det er så vondt å tenke på at den opplevelsesglade broren min har vært innesperret i 7 lange år. Han har gått glipp av så mye som vi tar som en selvfølge. Joshua vet knapt hva en iPhone er. Da jeg besøkte han i julen 2013 husket han nesten ikke hva ett svømmebasseng var. Han har fått to nye slektninger som er blitt 5 og 2 år gamle som han aldri har møtt, og han mistet mormor og bestefar uten å kunne ta farvel i begravelsen.

7 lange viktige år i livet er tatt fra ham. Han var 27, nå er han 34.

Les mer: 7 lange år fylt med bekymringer og velsignelser.

8 mai

Vi feirer frigjøringsdagen den 8. mai til minne om en stor gledesdag for Norge. For Joshua derimot er 8. mai et minne om at han ble fengslet i Kongo i 2009. I år er det 7 år siden han ble en fange i dette landet. Tjostolv Moland ble tatt til fange den 12. mai. I løpet av denne tiden har jeg stiftet bekjentskap med fire britiske konsuler. Den britiske ambassadøren som er her nå er den fjerde i rekken på disse årene. (En av dem var midlertidig). I Norge er utenriksminister Brende den 3dje utenriksministeren vi har med å gjøre og så langt har jeg opplevd ham som den beste når det gjelder vår sak.

I vår nære familie har vi i løpet av disse 7 årene hatt to dødsfall, et bryllup, to barnedåp, fire 6-årsjubileer og syv 30-årsdager.

Les mer: 8 mai