7 lange år fylt med bekymringer og velsignelser.

I dag er det 7 år siden broren min ble tatt til fange i Kongo. Denne dagen ble starten på en veldig spesiell og vanskelig tid for familien min og de rundt oss. Jeg måtte raskt tilpasse meg situasjonen og jeg prøvde å være så sterk jeg bare kunne. Hvordan jeg kom meg gjennom den første tiden vet jeg ikke. Jeg måtte bare takle det, for Joshua. Jeg kunne ikke kollapse, bli sint eller rømme. Jeg måtte stå opp hver dag og stå i stormen.

Mitt 24 år lange liv var jo helt normalt til det brått snudde seg helt opp ned. Det er noe helt absurd ved å plutselig se bildet av storebroren sin på forsiden av avisene og på tv hver eneste dag i mange måneder. I butikken, på bensinstasjonen, på toget. Broren min og Tjostolv var overalt, og ”alle” snakket om de to. Det var faktisk veldig skummelt å våkne hver morgen. ”Hva har media skrevet i dag?” var mine første tanker. Det var tøft. Heldigvis har jeg en fantastisk samboer som alltid har vært mitt stødige fjell, som har stått godt plassert ved min side og som har hjulpet meg gjennom selv de verste stormene.

Med tiden stilnet media, rettssakene var over og Joshua fikk lov å ha telefon. Livet ble litt enklere.

Telefonsamtalene med Joshua var gode. Han var så entusiastisk om alt. Spurte hva vi holdt på med, hvordan været var, hva vi skulle spise til middag. Vi snakket om religion og politikk, trening og reiser. Vi mintes gamle dager, og vi planla turer i fremtiden. Joshua har en egen evne til å se positivt på det meste og har en fantastisk humor.

Når jeg tenker på Joshua, tenker jeg på en som alltid har elsket livet.

Den styrken og livsgnisten som bor i broren min kan ikke måles. Det skal en enorm indre kraft til for å holde ut det han har vært igjennom. Han har lidd i det stille uten å klage og han har båret en straff som ikke var hans å bære. At han i det hele tatt lever i dag er ikke annet enn et under. Livet hans har hengt i en tynn tråd så mange ganger, men allikevel er han fortsatt her og det takker jeg Gud for.

Joshua har alltid vært glad i å være i aktivitet og å oppleve naturen. Fjellturer er noe av det beste han vet. Han elsker å reise slik som oss andre i familien, og vi har vært på mange spennende turer sammen. Det er så vondt å tenke på at den opplevelsesglade broren min har vært innesperret i 7 lange år. Han har gått glipp av så mye som vi tar som en selvfølge. Joshua vet knapt hva en iPhone er. Da jeg besøkte han i julen 2013 husket han nesten ikke hva ett svømmebasseng var. Han har fått to nye slektninger som er blitt 5 og 2 år gamle som han aldri har møtt, og han mistet mormor og bestefar uten å kunne ta farvel i begravelsen.

7 lange viktige år i livet er tatt fra ham. Han var 27, nå er han 34.

Les mer: 7 lange år fylt med bekymringer og velsignelser.

8 mai

Vi feirer frigjøringsdagen den 8. mai til minne om en stor gledesdag for Norge. For Joshua derimot er 8. mai et minne om at han ble fengslet i Kongo i 2009. I år er det 7 år siden han ble en fange i dette landet. Tjostolv Moland ble tatt til fange den 12. mai. I løpet av denne tiden har jeg stiftet bekjentskap med fire britiske konsuler. Den britiske ambassadøren som er her nå er den fjerde i rekken på disse årene. (En av dem var midlertidig). I Norge er utenriksminister Brende den 3dje utenriksministeren vi har med å gjøre og så langt har jeg opplevd ham som den beste når det gjelder vår sak.

I vår nære familie har vi i løpet av disse 7 årene hatt to dødsfall, et bryllup, to barnedåp, fire 6-årsjubileer og syv 30-årsdager.

Les mer: 8 mai

Det skjer litt i Kongo-saken her hjemme i Norge også.

Forrige søndag traff jeg admin-gjengen fra Joshuas støttegruppe. Det er første gang vi har treffes siden fakkeltoget i 2014, og det er en herlig gjeng må jeg si, med mye pågangsmot, ideer og energi.

Støttegruppa på facebook har gått fra å være en av de mange små gruppene for Joshua, til å bli den mest aktive gruppa med over 9000 medlemmer. Det er daglige innlegg fra media, vår web-side, debatter, diskusjoner og støtte erklæringer.

Admingjengen prøver å hjelpe Joshua og Mama French på de måtene som er mulig. Når det koster 100.000kr å ha Joshua på privat sykehus for behandling så er økonomisk støtte viktig. Gruppa har derfor startet en egen innsamlig på bidra.no for å sette mer fokus på dette. Joshuas offisielle Støttekonto gjelder også fortsatt (9365.16.62700) , og vi er så takknemlige for all støtte, stort og smått.

Forrige tirsdag ble vi også invitert til stortinget av stortingsrepresentant Astrid Aarhus Byrknes (KrF), som uken før stilte spørsmålet om hva som blir gjort for å få Joshua hjem. Svaret Børge Brende gav var positivt, selvom det gjenstår å se hvor lang tid dette tar. Astrid er vara for Knut Arild Hareide mens han er i pappapermisjon, og hun tar Joshuas sak på alvor og ønsker å bidra med det hun kan i denne perioden. En stor takk sendes til Astrid!

Les mer: Det skjer litt i Kongo-saken her hjemme i Norge også.

Joshua må ha rotfylling

Joshua har nå vært på sykehuset i tre måneder.
Sist mandag klaget han over tannverk og etter mye strev og møye fikk vi han til tannlege på tirsdag.
Det er tannlegeavdeling på sykehuset. Det viste seg at det var infeksjon og en del av tannen var ødelagt også. Tannen må nå rotfylles og jeg regner med at man starter til uken. Han har fått penicillin siden tirsdag.
Dette er en tann Joshua har hatt noe problemer med flere år. Men det er jo ikke så lett å komme til tannlege når man sitter i fengsel. Så vi får være takknemlig det skjedde nå som han er på et sykehus som har en tannlegeavdeling. Alle tannlegene var fra India. Vaktholdet må jo være tilstede hele tiden og vaktene fulgte med ned da han var hos tannlegen for undersøkelse. Der sto det 7 mennesker rundt ham da han satt i stolen.

Les mer: Joshua må ha rotfylling