Så er påsken over

Så er påsken over. Her i Kongo feires den ikke slik som i Norge og man merker ikke noen folkelig markering slik som hjemme. Skjærtorsdag kveld var jeg innbudt med noen misjonærer til et påskemåltid. I menigheten jeg går i hadde vi engelsk påskemorgensgudstjeneste klokken 6 om morgenen. Den holdes utenfor den første permanente bygningen, Sims chapel, i Kinshasa. Gjestehuset jeg lenge bodde på ligger rett i nærheten og det er nå på motsatt side av byen av hvor jeg bor nå. Etter den fine gudstjensten (jeg må innrømme at jeg savnet de mange fine norske påskesalmene vi har) hvor vi sitter ute og ser over Kongofloden, var det menighetsfrokost på en kafe ute i hagen til kafeen. Jeg måtte dra litt tidligere ettersom jeg skulle til sykehuset og besøke Joshua.

Jeg er så sliten nå at jeg ligger gjennomsnittlig15 timer pr døgn. Det er en ekstra seng på Joshuas rom som jeg kan bruke så når jeg er hos ham sitter eller ligger jeg i sengen med en bok. Av og til sover jeg også. Så der ligger vi i hver vår seng!!! Nå som TV’et er kommet på et bord mye nærmere Joshuas seng kan han se hva som vises og bruke fjernkontrollen. Vi er glade for det som hjelpe Josh litt i hverdagen. Før jeg går om kvelden ser vi på franske nyheter. Hemoglobinet er fortsatt for lavt i forhold til vestlig standard.

Les mer: Så er påsken over

Så er påsken over

 

Så er påsken over. Her i Kongo feires den ikke slik som i Norge og man merker ikke noen folkelig markering slik som hjemme. Skjærtorsdag kveld var jeg innbudt med noen misjonærer til et påskemåltid. I menigheten jeg går i hadde vi engelsk påskemorgensgudstjeneste klokken 6 om morgenen. Den holdes utenfor den første permanente bygningen, Sims chapel, i Kinshasa. Gjestehuset jeg lenge bodde på ligger rett i nærheten og det er nå på motsatt side av byen av hvor jeg bor nå. Etter den fine gudstjensten (jeg må innrømme at jeg savnet de mange fine norske påskesalmene vi har) hvor vi sitter ute og ser over Kongofloden, var det menighetsfrokost på en kafe ute i hagen til kafeen. Jeg måtte dra litt tidligere ettersom jeg skulle til sykehuset og besøke Joshua.

Les mer: Så er påsken over

2500 dager

Noen fortalte oss at i dag, den 13. mars, har Joshua sittet i fengsel 2500 dager. Det er mange, mange dager i et ungt menneskes liv. Nå har han vært på sykehus i over 8 uker og allmentilstanden er fremdeles ikke god.

Ettersom han ikke får lov til å ha med noe på rommet som negleklipper osv fikk jeg i går ordnet gjennom en sykepleier at jeg fikk tatt en negleklipper inn til Joshua og så måtte den tas ut igjen mens vakt passet på.

Joshua har hatt en infeksjon der flonet til blodoverføring og jern-overføring har blitt gjort. Infeksjonen er nå en del bedre. Jeg følger ellers min rutine med mine besøk to ganger pr. dag. For å spare på mine egne krefter som jeg ikke har så mye av nå,sitter jeg eller ligger i ekstrasengen på Joshuas rom og leser.I går fikk vi inn en bøtte med varmt vann slik at Joshua kunne ta seg en "bøttedusj". Kantinen har så og ikke si noe frukt. Av og til kan må få bananer derfra, men noe sitrusfrukter har jeg ikke sett i det hele tatt.

(bildet erfra Kisangani 2009-2010)

Les mer: 2500 dager

Websiden er oppgradert

Websiden er oppgradert, men vi har litt startproblemer og ett av dem er at artiklene ikke vises i riktig rekkefølge her på forsiden.

Vær vennlig å ha tålmodighet med oss. Takk for støtten og for at dere følger Joshuas sak.

Les mer: Websiden er oppgradert