Hjem
Joshua blir 34 år i dag
- Detaljer
- Kategori: Hannah French - Søster til Joshua
- Publisert 07. april 2016
- Skrevet av Hannah French
- Treff: 7304
Min kjære bror Joshua fyller 34 år i dag. Tenk at han var 27 år da han ble tatt til fange i Kongo... 7 år av livet med storebroren min har blitt tatt fra oss.
Storebroren min er en fantastisk mann. Jeg tror ikke jeg kjenner ett mer komplett menneske enn han. Joshua har lært meg så utrolig mye om livet, og jeg elsket stundene vi hadde sammen.
Jeg glemmer aldri da vi kjørte gjennom Europa i en gammel bil, noe som utspant seg til å bli den mest utrolige reisen jeg har vært på noen sinne. Vi skravlet i timesvis, og vi ble aldri lei av hverandre. Vi sov i bilen for å spare penger. Vi måtte fikse bilen selvflere ganger, og vi hadde det FANTASTISK. Joshua fikk meg til å kjenne på det å leve i nuet. Det er en av Joshuas store kvaliteter, å elske livet, og ta utfordringene som de kommer med ett stort positivt smil.
Jeg har ett håp om en dag igjen å dra på tur med Joshua. Å kjenne på frihetsfølelsen av å ikke ha noe viktig som må gjøres eller avtaler som skal holdes. Bare å leve. Å suge inn frihetens oksygen.
Gratulerer med dagen Joshua!
Jeg savner deg og ditt sjarmerende smil, min elskede bror. Store bursdagsklemmer fra søs.
Tør ikke å håpe
- Detaljer
- Kategori: Kari Hilde French - Mamma til Joshua
- Publisert 04. april 2016
- Treff: 7376
Jeg ser at det har vært mye i media i dag etter intervjuet med VG. Bare en liten presisjon. Jeg har sagt til VG og også skrevet på min blogg at jeg ikke TØR å håpe mer. Jeg blir ødelagt av det. Det er litt annerledes enn å gi opp håpet fullstendig.
Kari Hilde, 4.april 2016Tør ikke håpe mer...
- Detaljer
- Kategori: Kari Hilde French - Mamma til Joshua
- Publisert 04. april 2016
- Treff: 7813
Jeg tør ikke å håpe mer. Stadige brutte forventninger og håp har gitt for stor smerte. Venting over snart 7 år på en løsning i denne Kongosaken er blitt for mye. I ordspråkene 13:12 står det følgende: “Langvarig venting gir et sykt hjerte”. Mitt hjerte er blitt truffet av en knyttneve litt for mange ganger. Nå innstiller jeg meg på at skjer det ikke et mirakel så blir Joshua og jeg her i Kongo. Hva som da vil skje vet ingen. Særlig tiden etter at Tjostolv døde har vært tunge, først og fremst for hans familie, forJoshua og meg og alle andre som er glade i ham. Jeg husker hvordan Joshua sa til meg en tid før Tjostolv døde at ingen forstår hvor mye vi har lidd. Den lidelsen ble enda mye verre etter august 2013 for Joshua. Nå klarer heller ikke jeg å ta mer enn en time av gangen.
Takk til alle dere som støtter oss på ulike måter slik at vi kan makte utfordringene.
Så er påsken over
- Detaljer
- Kategori: Kari Hilde French - Mamma til Joshua
- Publisert 31. mars 2016
- Treff: 6887
Så er påsken over. Her i Kongo feires den ikke slik som i Norge og man merker ikke noen folkelig markering slik som hjemme. Skjærtorsdag kveld var jeg innbudt med noen misjonærer til et påskemåltid. I menigheten jeg går i hadde vi engelsk påskemorgensgudstjeneste klokken 6 om morgenen. Den holdes utenfor den første permanente bygningen, Sims chapel, i Kinshasa. Gjestehuset jeg lenge bodde på ligger rett i nærheten og det er nå på motsatt side av byen av hvor jeg bor nå. Etter den fine gudstjensten (jeg må innrømme at jeg savnet de mange fine norske påskesalmene vi har) hvor vi sitter ute og ser over Kongofloden, var det menighetsfrokost på en kafe ute i hagen til kafeen. Jeg måtte dra litt tidligere ettersom jeg skulle til sykehuset og besøke Joshua.
Så er påsken over
- Detaljer
- Kategori: Kari Hilde French - Mamma til Joshua
- Publisert 31. mars 2016
- Treff: 4280
ÂÂ
Så er påsken over. Her i Kongo feires den ikke slik som i Norge og man merker ikke noen folkelig markering slik somÂÂ hjemme. Skjærtorsdag kveld var jeg innbudt med noen misjonærer til et påskemåltid. I menigheten jeg går i hadde vi engelsk påskemorgensgudstjeneste klokken 6 om morgenen. Den holdes utenfor den første permanente bygningen, Sims chapel, i Kinshasa. Gjestehuset jeg lenge bodde på ligger rett i nærheten og det er nå på motsatt side av byen av hvor jeg bor nå. Etter den fine gudstjensten (jeg må innrømme at jeg savnet de mange fine norske påskesalmene vi har) hvor vi sitter ute og ser over Kongofloden, var det menighetsfrokost på en kafe ute i hagen til kafeen. Jeg måtte dra litt tidligere ettersom jeg skulle til sykehuset og besøke Joshua.
