Free French and Moland!

Artikkel av Morten Strøksnes, om Gutta i Kongo og situasjonen de er i

Morten Strøksnes skrev en god artikkel om Gutta i Kongo og litt rundt situasjonen de er i. Dette er blitt publisert i blandt annet Bergens Tidende. Vi fikk gjengi artikkelen og her er den:
 
 
Joshua French og Tjostolv Moland sitter fengslet i Kisangani, under forhold som må betegnes som livsfarlige. Folk dør regelmessig av sykdom og skader og utmattelse. Begge har hatt, og har, en rekke sykdommer som før eller senere kommer til å knekke deres helse. De kan faktisk dø.

Saken har hatt en enorm oppmerksomhet i media. Dens kraftige drag av fare, spenning, mystikk og skrekkelighet appellerer til vår kikkermentalitet. Kanskje det er på tide å minne om at de to ikke er tegneseriefigurer i et bur, men norske statsborgere som påføres mye lidelse – for handlinger de skulle ha begått på vegne av Norge.

Moland og French blir stadig mer nedkjørte. I begynnelsen av desember forlot det norske pressekorpset Kisangani. Selv den lille trygghetsfølelsen det tunge norske nærværet ga de dødsdømte, er borte.

 

HVA SKJER NÅ? Det snakkes om at en overføring til hovedstaden Kinshasa, for behandling i høyesterett.

I neste uke skal Arild Øyen, UDs ekspert på regionen, ha samtaler med kongolesiske myndigheter i Kinshasa. Innholdet i dialogen er hemmeligstemplet, etter Kongos ønske.

Vanligvis er det et sunt prinsipp at politikere og diplomater respekterer andre lands domstoler. Kongo er imidlertid ikke som andre land. Er det på tide og legge bort etiketten?

 

Glem inntrykket du har fått av to høyst uortodokse nordmenn, og hva de eventuelt pønsket på i Uganda og i Kongo. Det handler om andre ting. Tross alt er det staten Norge – vi – som to ganger er dømt for å ha sendt Moland og French til Kongo for å spionere, drepe, stjele og Gud vet hva. Vi er også dømt til å betale enorme erstatningsbeløp.

Dommene mot Moland og French bygger på en fantastisk smørje av anklager, som er framkommet etter en parodisk inkompetent etterforskning utført av et høyst paranoid og korrupt militærtribunal. Siden jeg skriver en bok om saken, var jeg til stede under den første rettssaken. At jeg stilte en del spørsmål rundt på byen, gjorde at jeg ble anklaget for spionasje.

Under ankesaken ble mitt besøk i byen framlagt som nok et «bevis» på staten Norges kriminelle hensikter overfor den «demokratiske» republikken!

UD regner muligens med at domstolen i Kinshasa vil opptre mer fornuftig. Men dette har vi ingen garanti for. Ikke tenk rasjonelt, eller at Moland og French automatisk vil få en mer rettferdig behandling i hovedstaden. For der har de sine egne korrupte og ugjennomskuelige opplegg.

 

Kun èn ting vil nytte, bortsett fra store penger under bordet: tungt politisk press. Norsk UD bør jobbe i samarbeid med EU, FN og Storbritannia – og følge opp advokat Morten Furuholmens appellerer til overstatlige rettslige instanser.

Formålet bør være å skape en klar forståelse av at Kongo vil kunne komme til å betale ganske dyrt, med mindre de slipper Moland og French. Slipper? Ja, for når folk ikke kan dømmes på forsvarlig vis, så skal de heller ikke sitte og råtne i fengsel. Dette et temmelig sentralt prinsipp.

Presset bør settes inn nå, før kongolesiske oberster for tredje og siste gang dømmer to norske sivilister til døden for militær spionasje for Norge. Da vil saken kunne fremstå som irreversibel. Den kongolesiske regjeringen må få klar beskjed om at noe slikt vil koste dem, i form av tid, penger og diplomatisk trøbbel. Kongoleserne kommer bare til å høre på det øret.

 

Hørte jeg noe om respekten for kongolesiske myndigheter? Men kommer ikke respekten for menneskers rettssikkerhet og verdighet høyere? Folk i Kongo har riktignok lite av slikt. Det er et stygt og stort problem – som vi faktisk ikke kan gjøre noe særlig med. Norge har derimot ansvar for norske borgere, ikke kongolesiske. Lik det eller la være.

Tenk at det kunne vært deg – selv om det ikke kunne det.

Tenk i hvert fall ikke som NRKs tidligere Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen, som hoverte kraftig overfor Moland og French på TV. Ved å ikke ta seg av enka til mannen de hevder de ikke har drept, har de «spyttet de sørgende i ansiktet». Kristiansen synes å mene at Moland og French har seg selv å skylde, samt at han selv ville ha tryllet seg ut av vanskelighetene på null komma niks. Det er mulig de ennå har bruk for Kristiansen i Sør-Sudan. Her hjemme bør han ha mistet folks respekt.

UD arbeider for at høyesterettssaken skal overføres til hovedstaden. Det bør være et ultimatum, for i Kisangani er de sjanseløse. Transport av fangene har faktisk vært nevnt som et stort problem. MONUC, altså FN, flyr gladelig Moland og French til Kinshasa ifølge mine kilder i systemet.

 

Hva kan skje i hovedstaden?

  • 1. Høyesterett beslutter at hele saken annulleres.
  • 2. De blir dømt på nytt og må sone i mange år i Kongo.
  •  3. De blir dømt på nytt, men benådes etter kort tid av Kongos president. 4. De blir dømt på nytt, men overføres tilsoning i Norge.
  • Det første alternativet er usannsynlig, det siste ganske utenkelig. Vi kan ikke sperre inne folk som er dømt på så svakt domsgrunnlag. Alle bevis er forspilte. Det løpet er kjørt.
     

    Siste nytt fra Kisangani er at aktor i ankesaken, oberst Jacob Samwaka, er avsatt på grunn av korrupsjon. På gata sier de at han ble bestukket av Mathilde Moland, Tjostolvs mor.

    Nok er nok. Saken er svært vanskelig for UD. Men det er på tide at lille Norge utfordrer store Kongo.

    Morten A. Strøksnes, 23. januar 2010

    Powered  by Bayens ICT

    © Beskyttet av Lov om Åndsverk