Free French and Moland!

Nok et mord i Kongo?

Artikkel skrevet av Morten Strøksnes  (lagt ut med tillatelse av ham):

 

For tredje gang skal norske journalister dekke en rettssak live fra Kongo. Siste kapittel skal skrives i en av norgeshistoriens mest omtalte og bisarre kriminalsaker.

I den første rettssaken, for fire og et halvt år siden, ble Tjostolv Moland og Joshua French dømt for drap, drapsforsøk, væpnet ran, forsøk på å danne et kriminelt forbund og spionasje på vegne av Norge. 

De fikk til sammen ni dødsstraffer. Staten Norge ble i tillegg idømt en erstatning på 60 millioner dollar, en brøkdel av de 3038 milliarder kroner som aktor krevde. Pluss 1000 dollar i saksomkostninger.

Jeg fulgte den første rettssaken fra Kisangani. Den var full av fornuftsstridige scener, som i et absurd teater.

Etterforskerne nådde inkompetansens høyeste tinder. Alle tekniske bevis ble skuslet bort, eller liggende urørt. Aktoratet løy på viktige punkter, kanskje fordi de ikke hadde tatt seg bryet med å sjekke fakta.

I de fleste land ville man funnet ut nøyaktig hva som skjedde, den kvelden i jungelen 109 kilometer fra Kisangani, da sjåføren Abedi Kasongo ble skutt og drept.

I Kongo fikk publikum istedenfor overdoser av løpsk retorikk, ufrivillig komikk, ville avsporinger og spill for galleriet.

Statsadvokaten gikk i tettsittende gulldress, og sammenlignet nordmennene med Saddam Hussein. Utenfor sto folk klare med molotovcocktails for å brenne ned den improviserte rettsbygningen, om nordmennene skulle bli frikjent. Det var aldri noen fare på ferde.

I desember 2009 kom ankesaken opp. Her ble den første dommen stadfestet, men erstatningskravet mot Norge ble faktisk hevet til 500 millioner dollar. Teknisk sett står dette kravet ennå.

Under rettssaken ble Tjostolv Moland fullstendig psykotisk.

Aktor og dommere hevdet at han spilte syk.

I fjor sommer ble Moland funnet død på cellen. Kongolesisk politi gikk raskt ut og sa at han hadde tatt sitt eget liv. En etterforskningsenhet fra Kripos ble sendt til Kinshasa. De fant ingenting mistenkelig.

Avstanden i kompetanse mellom de norske og kongolesiske etterforskerne er så stor - nei, litt større - enn de fleste kan forestille seg.

Likevel valgte den militære kongolesiske påtalemakten helt uventet å sikte French for å ha dopet ned, og deretter kvalt Moland.

Den kongolesiske forsvarsministeren Alexandre Luba Ntambo uttalte til Dagbladet i sakens anledning: «De ulike konklusjonene er ikke så underlig. Se på dødsfallet til Yasir Arafat. Der har franske og sveitsiske etterforskere kommet til ulike konklusjoner etter å ha tatt prøver av avdødes kropp.»

Det er ikke teoretisk umulig at det finnes et toksikologisk laboratorium verdt navnet i hele Kongo. Men jeg tror det ikke før jeg får se det.

Ntambo formante også Norge om å ligge lavt under sakens gang, for å respektere den kongolesiske rettsstaten.

Replikken ledet tankene til Alice (hun i Wonderland) og hennes samtale med Humpty Dumpty . «Når jeg bruker et ord» sa Humpty Dumpty, med en anklagende tone, «så betyr det hva jeg bestemmer at det skal bety - verken mer eller mindre.»

Alle uavhengige rapporter som er laget om kongolesisk rettssikkerhet sier én ting: Det finnes ingen.

For noen få måneder siden ble for eksempel parlamentspolitikeren Muhindo Nzangi dømt til tre års fengsel for å ha uttalt seg negativt om president Kabilas politikk på radio.

Vanlige folk har absolutt ingen beskyttelse. Den eneste grunnen til at president Joseph Kabila ikke kan kalles en diktator, er at forholdene i Kongo er altfor kaotiske.

I forrige uke startet det på nytt, denne gangen med French alene på tiltalebenken. Aktoratet beskyldte ham for å spille syk. Tro meg: Det gjør han ikke.

French har en sterk konstitusjon, men har vært under et enormt fysisk og psykisk press siden mai 2009. Nå er han i ferd med å bryte sammen. De som er rundt ham ser dette. Derfor reiste norsk helsepersonell til Kongo torsdag.

Hva ligger bak kongolesernes drapsanklage? Siden vi snakker om Kongo, bør vi ikke utelukkende se etter det vi mener er rasjonelle forklaringer.

Jeg holdt selv på å bli angrepet med macheter i Kongo, fordi en gruppe folk mente jeg var Tjostolv Molands ånd, ute etter å drepe flere kongolesere.

Paradoksalt nok kan siktelsen mot French være til hans fordel. Presset fra både norske og engelske myndigheter har økt kraftig etter Molands død. Både statsminister Erna Solberg og spesialutsending Kai Eide har nådd frem.

Det er mulig kongoleserne ønsker å bli kvitt French. Ved å dømme ham for drapet på Moland, kan Kongo lettere akseptere en soningsoverføring, og dessuten frasi seg ansvaret for Molands død. Saken dreier seg da om en nordmann som har drept en annen nordmann.

Logikken er på ingen måte krystallklar. Men om teorien stemmer, er det en verdig avslutning i en sak der paradoksene alltid har stått i kø:

Forsvarerne forsøker å få French frikjent. Men det eneste som kan redde ham er en fellende dom.

Om French kommer hjem, må det uansett bli som en fri mann. Norge kan vanskelig holde noen fengslet på grunnlag av en parodisk rettergang utført et militærtribunal der Norge ble dømt som medskyldig.

En annen mulighet er selvsagt at noen med makt i Kongo har lyst å ta French en gang for alle. Kanskje de til og med føler seg sikre på at han har drept Moland. I så fall er jeg redd også Joshua French kommer hjem i en kiste.

Rettssaken skal starte tirsdag, om French vurderes som frisk nok. Den kommer ikke til å vare mange dager.

 

Morten strøksnes, 17. januar 2014

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk