Free French and Moland!

"Dødscella i Kongo"

(Vi legger ut Fredrik Græsviks artikkel fra TV2 med tillatelse).

Den uniformerte vakten låser opp gitterdøra og vinker oss inn mellom murveggene som skiller kategorier med fanger.

Vi blir stående en stund i den trange slusegangen, der varmen er nærmest uutholdelig. Joshua French vrenger av seg den grønne og oransje fangegenseren han har over skjorta.

Han er gjennomvåt av svette, etter å ha stått oppreist foran tribunalet i flere timer inne i det provisoriske rettslokalet.

Jeg har for lengst mistet oversikt over hvor mange ganger jeg har vært innenfor murene i N'dolo fengselet.

Militærfengselet i den kongolesiske hovedstaden som huser fiender av Den demokratiske republikken Kongo.

Jeg har vært her under arbeidet med dokumentarfilm og reportasjer.  Men jeg har aldri sluppet så langt inn som nå.

Heller ikke da fengselsledelsen trodde jeg bare var en venn av de to dødsdømte nordmennene.

Ikke engang da vaktene omtalte meg som Den norske diplomaten, og jeg ikke fant det bryet verdt å korrigere.

At journalister ikke får innpass inn i de innerste gemakker er ikke oppsiktsvekkende.

En ny gitterport låses opp, og vi beveger oss videre.

Den drapstiltalte, hans norske forsvarer og meg. Bak oss følger militærtribunalets dommere, advokater, fengselsansatte, den tiltaltes mor og enda flere journalister.

Noen vennlige fjes smiler Bonjour! Et par av fangene virker kjente. En tar meg i hånden.

Det er varmt. Svetten renner.

Gjennom enda en gitterport og inn i en litt svalere gang med celler på begge sider.

– Der bor jeg, peker Joshua mot den nærmeste jerndøra, som er slått opp på vidt gap.

Ja, der bor han sammen med elleve andre fanger.

Men det er ikke dit vi skal nå. Vi skal lenger inn i gangen. Til den nest siste cella på høyre hånd.

Til det som var Tjostolv Moland og Joshua French sitt hjem fra de ble overført hit til Kinshasa i 2011. Helt til den sommernatten Tjostolv døde i fjor.

Ingen finner nøkkelen, og en baufil hentes frem. Advokater og dommere skal på åstedsbefaring. Det sages i varmen, og døra går opp.

Bare en liten gruppe får plass der inne. En vakt stanser meg først, men Fredrik skal med, sier Joshua French. Og da blir det slik.

Etterhvert presser flere seg inn på den trange cella for å se Joshua forklare hvordan ting var den natten de to hadde satt til livs store mengder alkohol, og en av dem døde.

Alt spindelvevet vitner om at cella må ha vært avlåst siden politiet gjorde sine undersøkelser i august.

En køyeseng med støvete madrasser. På en hylle ligger barbersaker og et brettspill.

I hjørnet en TV og en DVD-spiller. Der ligger den kanskje enda, filmen de to så den kvelden følelsene tok overhånd.

Dokumentarfilmen om Moland og French. Dødsdømt og forlatt i Kongo.

En film som ikke tar stilling til skyldspørsmålene fra rettsrundene i 2009, men til det uverdige sirkuset av en rettssak vi som var i retten i Kisangani opplevde.

Uverdig etter alle målbare standarder. Jeg kjenner godt innholdet i den siste filmen Tjostolv Moland så. Jeg laget den.

På senga ligger en slitt pocketutgave av "Trilogía sucia de La Habana" (den skitne Havanna-triologien) skrevet av den cubanske forfatteren Pedro Juan Gutiérrez.

Også den dekket av støv. På gulvet en gulnet utgave av Tvedestrandsposten. Fra desember 2012. Det var Tjostolv som hadde tatt vare på avisen fra hjemtraktene.

Trakter han aldri skulle vende tilbake til.

Det som skulle være Det store afrikanske eventyret, endte brutalt på en dødscelle i Kongo.

To og en halv ganger to og en halv meter, inkludert det halvveis innbygde badet med et stinkende toalett og dusjen der Joshua forklarer at han fant Tjostolv.

Et 20 centimeter nakent rør stikker ut fra veggen oppunder taket. Svette dommeransikter følger med når Joshua forklarer.

Høyt oppe på veggen er det to små åpninger uten glass. Jeg ser opp på jerngitteret og trekronen utenfor og himmelen bak.

Her inne døde han en sommernatt i fjor.

Den ene av Norges to dødsdømte fanger. Den andre er fortsatt i live.

 

 

 

alt

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk