Free French and Moland!

En kort oppsummering

I 2008 reiste Joshua French, norsk og britisk statsborger til Tjostolv Moland i Uganda for å bygge opp et lovlig sikkerhetsfirma.
 
Den 29. april 2009 dro French og Moland på en motorsykkeltur til Kisangani i Den Demokratiske Republikken Kongo (DRC).
 
De hadde lovlige visa og reiste under sine egne navn. De deklarerte en Benelli hagle (for beskyttelse mot ville dyr) på grensa uten problemer. De hadde også blitt fortalt at hagla ikke var et militært våpen men ett jaktvåpen, og kunne bli tatt med inn i DRC ifølge det kongolesiske konsulatet i Kampala.
 
Motorsykkelen brøt sammen når de nådde Kisangani. Etter et kort opphold i Kisangani skulle Moland og French returnere til Uganda den 5. mai 2009. De hadde leid en bil som skulle frakte dem og motorsykkelen mot den ugandiske grensen. To andre passasjerer ble med.
 
Bilen ble angrepet vel to timers kjøretur utenfor Kisangani. Sjåføren ble drept.
 
French og Moland rømte i bilen. De planla å kjøre til skogvokteren i Epulu nasjonalpark (som snakket litt engelsk) for å rapportere om angrepet.
 
 
De ble jaktet på før de nådde frem til skogvokteren, så de rømte inn i jungelen og ble senere fanget og fengslet.
 
De militære myndighetenes versjon av hendelsene var at de to hadde brukt en slags unnskyldning for å få bilen til å stanse, skutt sjåføren og kjørt av gårde med bilen.
 
 
De to opplevde mange brudd på menneskerettighetene i forbindelse med arrestasjonene og rettssakene fra de militære myndighetene som f. eks:
 
*Simulerte henrettelser
*Drapstrusler
*Drapstrusler mot familiene
*Mental tortur
*De ble ranet flere ganger
*Tvunget til å signere papirer med ukjent innhold med ladet våpen mot hodet
*Truet til å gi fra seg pin-koder til kredittkort med ladet våpen mot hodet
*De ble paradert gjennom byer hvor de nesten ble lynsjet
*De var vitne til henrettelser og tortur av medfanger
*Fysiske angrep og tortur som spark og slag mot nyrer, hodet, ryggen og bli dratt langs bakken med hendene bakbundet på ryggen med tau med metallfiber.
*Moland opplevde kjemisk tortur på sykehus når han var til behandling for hjernemalaria.
*Ingen oversettelse gjennom mesteparten av rettssakene, og mye feil oversettelse (når Joshua sa at han jobbet med sikkerhet, det ble oversatt med at han var spion).
*De ble stilt for militær rett selv om de er sivilister og utlendinger
*De ble paradert gjennom Kisangani’s gater på vei til rettssalen og ble nesten lynsjet
*Etter en av rettsdagene i 2009 ble de tatt med til et hemmelig sted og ble truet på livet.
 
*De ble nektet:
-vann
-mat
-toalettbesøk
-medisiner
-tilgang til advokat
 
Saken til French og Moland ble prøvd for en militær rett i Kisangani selv om de er sivilister og utlendinger.
 
Anklagene var:
*spionasje (til fordel for Norge)
*drap
*drapsforsøk
*ran
*ulovlig besittelse av skytevåpen
*kriminell konspirasjon mot DRC
 
 
Saken kom opp i retten tre ganger: rettssaken, anken og en ny rettssak.
 
Saken ble en stor nyhetssak i Norge. I tillegg til den norske advokaten og diplomater var de fleste store mediene i Norge representert i rettssaken.
 
Rettssaken kan ikke kalles annet enn en farse, ettersom bevisene var feil og uten rot i virkeligheten.
 
Rettssaken endte med 5 dødsstraffer for Moland og 4 dødsstraffer for French:
*Spionasje til fordel for Norge
*Kriminell konspirasjon
*Bevæpnet ran
*Drapsforsøk
*Drap (bare Moland)
*I tillegg ble Moland dømt til 20 års fengsel for ulovlig besittelse av militært våpen.
 
 
Norge ble først dømt i solidaritet med Moland og French til å betale 60 000 000 (60 millioner) USD til DRC. Det ble endret til 500 000 000 (500 millioner) USD, som fortsatt står.
Enken etter sjåføren, hans 6 barn, noen andre medlemmer av hans familie, vitnene og sjåførenes stiftelse og noen andre krevde totalt 29 030 000 USD. I retten ble de tilkjent 465 000 USD i den første rettssaken. I ankesaken ble summen 1 275 000 USD. I den siste rettssaken: 5 100 000 USD.
 
 
Bevisene som ble presentert var:
*Gamle ID-kort fra hæren
*kommunikasjonsmidler (mobiltelefoner)
*kart
*kompass
*GPS
*bilder av damer
*bilder av 2 våpen (som beviselig befant seg i Norge)
*bilde av en norsk fotograf som pekte på et kart over Afrika
 
*også det berømte blod-bildet ble brukt som bevis.
-Joshua tok dette bildet når Tjostolv vasket førersetet for blod flere timer etter at de hadde rømt fra angrepet. Bildet viser en smilende Moland, noe som har blitt forklart som en helt normal reaksjon etter at man har overlevd en ekstremt traumatisk situasjon.
 
 
De to såkalte vitnene ble omgjort til ”informanter” så de trengte ikke å avgi ed når de fortalte sin historie i retten. Historien deres ble endret flere ganger.
 
Såret viste at sjåføren ble skutt fra venstre side, Joshua og Tjostolv befant seg på førerens høyre side.
 
Våpenet French og Moland hadde med seg kunne ikke forårsaket den type skade som ble funnet på sjåføren.
 
Retten bestemte derfor at et av våpnene som var avbildet på mobiltelefonen måtte være drapsvåpenet.
 
Et av de to våpnene var en replika i plast (lekevåpen) og ble funnet i Norge. Det andre våpenet ble også funnet i Norge og har aldri vært utenfor Norges grenser.
 
Det ble sagt at Joshua og Tjostolv kom inn i landet iført uniformer fra garden. Sannheten er at de hadde på seg kakifargede safari klær (som Indiana Jones).
 
Det ble ikke presentert noen skikkelige bevis på noen av påstandene i retten.
 
Noen av dommerne sovnet mens saken pågikk. Tjostolv og Joshua måtte stå oppreist 7 timer i strekk i varmen. Når de ba om å få sitte, var svaret ”nei”.
 
Joshua French og Tjostolv Moland vek ikke fra sin versjon og bedyret sin uskyld.
 
En av dommerne endte senere opp i samme fengsel som Joshua og Tjostolv. Major Mofanza Yombo ble anklaget for bestikkelser.
 
 
Den første dommen kom 9. september 2009,
Anken kom 3. desember 2009
Og den siste anken falt 10. juni 2010.
 
Det var mindre endringer i dommene, men fakta var det samme. De ble begge dømt til døden.
 
DRC har et moratorium på dødsstraffer, som betyr at de er ”på vent”.
 
Familiene til Moland og French inngikk en privat avtale med enka som omfattet kjøp av to hus for tapet av hennes mann.
Ikke som et tegn på skyld, men som en kompensasjon fordi han var ansatt av dem på tidspunktet for hans død.
 
Husene ble kjøpt og skulle overtas av enka og hennes familie det øyeblikk de to var ute av landet.
 
Enka sendte også en benådningssøknad til presidenten og regjeringen. Ingenting skjedde.
 
 
 
Fra midten av mai 2009 til 15. juli 2009 ble de holdt i en type militært fengsel sammen med mange andre i et lite garasjerom med lite frisk luft. 
 
Fra 15. juli 2009 til 2. desember 2011 var de to i sentralfengslet i Kisangani. Når de kom dit ble de møtt med tilrop ”Drep hvitingene! Drep hvitingene!”
 
French og Moland overvant gradvis respekten til medfangene og fengselsmyndighetene mens de var i fengslet.
De fikk lov til å starte helse- og sosialhjelp for medfanger betalt for med penger samlet inn i Norge til dette formål.
 
De utførte mer enn 3000 behandlinger i ”klinikken” og reddet mange liv.
Den høye døds statistikken i fengslet ble kraftig nedjustert til nesten null i denne perioden.
De hjalp også vakter og deres familier.
 
I november 2011 var det et opprør i fengslet.
På et tidspunkt sto de to foran de andre medfangene for å beskytte dem mot skudd.
 
 
2. desember 2011 ble Moland og French overflyttet til det militære fengslet Ndolo i hovedstaden Kinshasa. Dette skulle være en mellomstasjon på veien mot en overføring til Norge.
 
De fikk verken vann eller mat på to dager.
 
Det var ikke enkelt de to første ukene i Ndolo fengslet.
Noen medfanger prøvde å rømme en uke etter at de kom dit. Det ble en massakre med 7 døde og mange sårede fanger.
 
 
Joshua og Tjostolv ble:
 
*banket opp
*slått i ansiktet
*bitt i fingeren inn til beinet
*spyttet i ansiktet
*rasistisk mobbet
*trusler om drap og vold
*konstant truet om penger
*ranet
*nektet advokat
*nektet vann og mat
*nektet medisinsk hjelp
*nektet telefonsamtaler (til UD, EU, FCO og familie)
*Josh og Tjostolv måtte sove på skift for å beskytte seg selv.
 
 
De var nødt til å opparbeide seg tillit og respekt i fengselssamfunnet på nytt, og etter hvert fikk de gradvis bygget opp livet i Ndolo-fengslet.
 
Etter ca 6 måneder ble de flyttet til VIP-avdelingen i fengslet og fikk sin egen celle litt senere.
 
 
Tidlig om morgenen 18. august 2013, nesten 2 år etter at de ble flyttet til Ndolo fengslet, og litt over 4 år etter at de ble tatt til fange i DRC, ble Tjostolv Moland funnet død, han tok sitt eget liv.
 
Joshua våknet og fant ham, han hadde hengt seg. Joshua kuttet tauet og prøvde å se om det var mulig å redde livet hans.
 
Ingenting kunne bli gjort og Joshua ventet til morgenen på at vaktene skulle komme. Han satte sin venn opp i en respektfull stilling.
 
I sammenheng med Molands død inviterte Kongo Kripos ned for å hjelpe til med etterforskningen av hans død.
Både de kongolesiske og norske rettsmedisinske patologene kom til samme konklusjon: at French ikke hadde noe med Molands død og gjøre.
 
Moland hadde tatt sitt eget liv.
 
28. august holdt den kongolesiske senior etterforskningslederen, general Mukunto en pressekonferanse sammen med Kripos hvor det ble sagt sa at French ikke hadde noe med Molands død å gjøre.
 
Da den siste rapporten fra Kripos ble overlevert til general Mukunto den 1. november 2013 av den norske ambassadens rådgiver, ble hun informert om at Joshua French alikevel kunne bli siktet for drap på Moland.
 
Mandag 9. desember ble Joshua French offisielt siktet for Molands dødsfall.
 
Han har vært konsekvent i sin forklaring gjennom alle avhørene.
 
Ifølge rapporten til Kripos hadde Moland 2.7 i promille.
De fant også benzodiapiner i blodet hans, men verdiene var så lave at de tilsvarte en valium tatt 4-5 dager tidligere.
Tjostolv hadde nylig vært hos tannlegen, som kunne forklare disse funnene.
 
Den kongolesiske rapporten viste ingen funn av alkohol, men det ble da heller ikke sjekket.
De fant også benzodiapiner men kunne ikke fastslå mengden.
 
Kripos konkluderte med at det ikke fantes bevis for at Joshua kunne ha drept kameraten sin den natten.
 
Teorien til de kongolesiske militære var at French hadde fått i Moland benzodiapiner på en eller annen måte og så kvalt ham til døde.
 
Selv om den kongolesiske rapporten ga klart uttrykk for at Moland IKKE hadde drukket den natten han døde, kom retten til den konklusjon at han hadde gjort det.
 
Men de fant den høye promillen til å være representativ for uttrykket ”døddrukken”, som ville gjort det umulig for ham å gjøre noen annet enn å sove.
 
På den annen side kunne professor Stray-Pedersen fra Kripos uten tvil huske mange eksempler på saker i Norge hvor fyllekjørere hadde høyere promille enn 2.7.
 
På bakgrunn av dette fant retten Joshua skyldig i drap på sin beste venn. Han ble dømt til livsvarig fengsel.
 
Rett før Joshua ble anklaget for drap på sin beste venn gikk det mange rykter om at Joshua var på presidentens benådningsliste.
Etter drapsanklagen ble han fjernet fra denne lista.
 
Det er et interessant poeng at den kongolesiske legen sendte sin rapport, ikke bare til retten men til flere mennesker in den kongolesiske regjeringen.
 
Det er også verdt å nevne at general Jean-Claude Kifwa som var ansvarlig for Moland og Frenchs’ arrestasjon i 2009, nå 5 år senere har blitt anklaget av EU for ulovlig handel med gull og elfenben med milits gruppen Mai Mai Morgan.
 
Joshua ble alvorlig syk i januar 2014 rett før rettssaken begynte.
På grunn av hans sykdom ble retten utsatt flere ganger så han kunne bli frisk.
 
Han fikk allikevel IKKE medisinsk hjelp, og bare noen militære leger fikk undersøke han.
 
Nyttårsaften 2015 kollapset Joshua på cella. Det tok Kari Hilde 14 dager å få ham inn på sykehus, da var blodprosenten nede på 6,6. Joshua har fått blodoverføring flere ganger. Han trenger langsiktig behandling og trenger benådning av President Kabila for å kunne få den hjelpen han trenger i Norge.
 
Hannah French, 1 mai 2016

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk