Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Memorandum, brev til UD, Skup og Preben Aavitsland

Vi vet enda ikke når saken til Joshua og Tjostolv kommer opp for Militær Høyesterett i Kongo. Advokatfirmaet Furuholmen har arbeidet med et Memorandum i forbindelse med saken og påpekt en del punkter som ikke er verdige et land som ønsker å regnes som en rettstat.
Samtidig arbeider Joseph Middleton og the Death Penalty Project med andre sider ved saken og dommene og de lokale advokatene har jobbet med blant annet feil i prosedyrene i forhold til kongolesisk lov. Det ligger mye arbeide bak dette.
Det er mulig vi legger ut det norske Memorandumet på webben senere. Det er skrevet på engelsk.

Advokatene Furuholmen og Dietrichson har også skrevet et brev til UD datert 10. mars 2010. I dette brevet ber de om at utenriksdepartementet tar opp de overgrep som er blitt begått mot Tjostolv og Joshua i Kongo. Kongo som har underskrevet FNs torturkonvensjon har plikt til å iverksette etterforskning av påståtte tilfeller av tortur. Guttas norske advokater ønsker at den norske regjeringen ber om at Kongo oppfyller sine plikter i så henseende og at Kongo iverksetter en umiddelbar etterforskning.
Organisasjonen Reprieve skrev et lignende brev for en stund siden til Britisk UD som har etterfulgt denne anmodningen. I den forbindelse skrev jeg en e-mail til UD angående dette. Nå blir det spennende å se om UD følger advokatenes anmodning og hvor lang tid de bruker på det.

Skup (stiftelsen for kritisk og undersøkende presse) var sammen i Tønsberg for en uke siden. Flere priser ble delt ut. En av dem gikk til VGs Nilas Johnsen og Co for deres "systematiske og grundig kildearbeid" i Norge, Uganda og Kongo. De skal visstnok ha drevet klassisk, kritisk undersøkende journalistikk og under krevende forhold ha fått gode og viktige avsløringer. Deres arbeid har fremskaffet dokumentasjon og beviser. Bullshit, spør dere meg. Hva slags beviser er det de har funnet? Og hva går disse bevisene ut på?
Noe særlig kildearbeid kan de ikke ha gjort i Norge. Hvem var det som fant ut at "drapsvåpenet" og pistolen som Gutta angivelig skulle ha tatt med inn i Kongo faktisk hele tiden har befunnet seg i Norge? Det var ikke VG, men TV2 ved Fredrik Græsvik. Den berømmelige treningsvideoen som var en 10 minutter snutt fra 10 dagers trening (fullt lovlig) på en øy som tilhører John Hunwick er visstnok en viktig avsløring. Det kan ikke ha vært så krevende å finne ut av dette og advokat Furuholmen klarte på sin gjennomreise i Uganda til Kongo å intervjue ikke bare en av de tre som var på treningsvideoen, men alle tre som hadde deltatt. VG hadde bare intervju med en av dem. Se Furuholmens intervju her. Når det gjelder videoen så er det mulig at Kripos har fått originalen, men dere kan være sikre på at Hunwick eller noen andre har tatt kopier som har vært til salgs. Vi får hvertfall håpe at Kripos ikke har tillatt VG å se videoen.
Hvis klassisk, kritisk undersøkende journalistikk involverer kjøp av stjålne, private dokumenter og brev og videoer fra personer som absolutt trenger å bli underlagt kritisk journalistikk (som f.eks John Hunwick og Simon Foster) så er jo prisen absolutt gitt til de rette personer.
Og hvor har det blitt av kildekritikken i Kongo? Hvem fant ut av det ene "vitnes" kontakter med kriminelle - ikke VG det heller. Nilas Johnsen var tilstede da broren til den døde sjåføren fortalte misjonær Bregård og Rune Edvardsen at kulen hadde gått inn ved øret på venstre side og ikke inn fra høyre side som det ble sagt under rettssaken. Hvorfor er ikke dette fulgt opp bedre? Og hva med alle andre som var ute den kvelden da bakholdsangrepet fant sted? Her kunne man funnet mange flere å intervjue. Hadde VG og andre medier vært mye mer kildekritiske fra første stund av tror jeg saken hadde sett annerledes ut i norsk presse.
VG har sikkert lest det vi har lagt ut på nettsiden vår av noen av Joshuas opplevelser i den tiden han ble tatt til fange og den første tiden i fengselet. Har VG f.eks fulgt opp Wavaras bror som utga seg å være lege? Eller den meget høytstående militære som ville ha Joshuas passord til bankkort osv. og som truet med at familien i Norge ville bli myrdet hvis Josh ikke var mer imøtekommende? Eller hva med fenrik Bayilogande og sersjant Amudi Michel i militærpolitiets bataljon i Kisanganis 7. militærdistrikt? I følge en FN-rapport var disse med på et bakholdsangrep mot de to nordmennene. Dette er bare noen få eksempler på alt det som aldri er blitt fulgt opp av den "klassisk kritiske undersøkende journalistikken". I tillegg innebærer denne undersøkende journalistikken masser av bestikkelser både i Uganda og Kongo.
Nå kommer man ikke unna dette med bestikkelser i Kongo. Det er en del av kulturen der (vi må betale litt hver gang mat fraktes inn i fengslet til Gutta - det er en del av vaktenes "lønn"). Spørsmålet er hvor mye og hvor langt har journalistikken gått når det gjelder å betale bestikkelser. Her ville det ha vært interessant å være en flue på veggen både titt og ofte.

Vi har tidligere nevnt hvordan ting som skrives i media her i Norge fanges opp i Kongo. En underlig sak skrevet av Preben Aavitsland på hans twitter om at Joshuas bestefar som var i Sandalmisjonen (Santalmisjonen i India i virkeligheten) hadde skaffet hundre tusener av afrikanere sandaler, har forvirret noen folk i Kongo. De forstår ikke at Preben Aavitsland tuller (enten det er på grunn av kunnskapsløshet eller av andre grunner) og lurer på om Joshuas bestefar har jobbet i Afrika og hva han har gjort der. Vi vet at ting som har stått i norske medier (enten sant eller usant, men helst usant) har veid adskillig mer i aktoratets og dommernes vektlegging enn f.eks noter fra utenriksdepartementet til kongolesiske myndigheter.

Kari Hilde French, 25. mars 2010

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk