Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Det handler om to liv

Vi får stadig nye overraskelser i Kongosaken. Ikke bare skal det bli teater om Josh og Tjostolv i Molde, men Friland Film går med filmplaner om de to. Som vanlig er verken Joshua eller Tjostolv informert eller spurt om hva de mener om saken, heller ikke vi familiene. Denne filmen skal visstnok bygges på boka til Morten Strøksnes som kom ut i 2010. Mye vann har rent ut i elva siden den tid, og vi vet heller ikke noe om fremtiden. Jeg reagerer jo når jeg hører om at det både skal lages teater og film om de to. Her sitter Josh og Tjostolv i et fengsel med kun kontroll over noen meter rundt seg og ikke alltid det heller. De lever i en veldig uforutsigbar situasjon og i tillegg skaltes og valtes det med deres liv i Norge også.
 
En eventuell film om de to basert på boken til Strøksnes reiser en del presse-etiske og personvernsrettslige problemstillinger. Dette er noe advokat Furuholmen må ta seg av. 
 
Men noen umiddelbare tanker om dette har jeg.
For det første er Josh og Tjostolv fremdeles i fengsel. Vi vet ikke hva som kan skje i fremtiden.
Dernest kommer Strøksnes med hypoteser i boka som ikke er mer korrekte enn det media ellers har kommet med gjennom de snart tre årene Kongo-saken har vart. Som resten av media er han ikke kjent med vitale deler av historien.
 
Joshua og Tjostolv har en historie som enda ikke er fortalt og som vil komme frem i den boka de skal skrive. Skulle jeg gitt et råd til Friland Film så vil det være å vente med filmen til Tjostolv og Joshua har kommet ut og så eventuelt lage en film som vil bli mye mer autentisk, reell og sannferdig. Da vil filmen også kunne få med den delen av historien som ikke er kjent og om det som har skjedd etter 2010. Historien er jo ikke over enda!
 

Ellers hadde det jo vært greit om både de to i fengselet i Kongo og vi i familiene hadde blitt spurt og i hvert fall informert på forhånd av både de som skal lage teater og film om hva vi mener om saken. Skal jeg en dag sitte på en kinosal og se på en film om Josh og Tjostolv og tenke at: men slik er jo ikke Josh, slik tenker ikke han, det var jo ikke slik det skjedde! Og andre ganger kjenne igjen ting tatt på kornet?  Dette er faktisk en belastning for familiene også.
 
Filmprodusenter har et stort ansvar. En eventulle film om to som fremdeles sitter i et fengsel i Kongo handler om levende unge menn. Man kan ikke bare skalte og valte med planer og ideer som om de ikke er levende mennesker med vilje og tanker og følelser. 
 
Hvorfor slikt hastverk med både teater og film?
Hvorfor ikke vente hvis man absolutt må lage teater og film?
Hva med å prøve å forstå at her dreier det seg om to unge menneskers liv og også deres fremtid.
 
Kari Hilde French, 25. januar 2012

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk