Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Bragd

I dag er det tre år siden Josh ble tatt til fange. Tjostolv overga seg selv 12. mai. (Media klarer av en eller annen grunn aldri å få disse datoene korrekt). Gjennom de fire dagene trodde Josh at Tjostolv var død og Tjostolv trodde Josh var død. Josh ble tatt til fange da de var på vei gjennom en landsby, mens Tjostolv klarte å løpe ut i jungelen igjen. Det ble skutt etter Tjostolv og skudd gikk til og med gjennom ryggsekken hans som han hadde på ryggen. At Tjostolv klarte seg så godt i jungelen er en bragd i seg selv. At Joshua kom seg gjennom den første uken han var fanget med kropp og sjel i behold med alt det han opplevde er også en bragd. Det er viktig å huske på at i denne perioden trodde hver av dem at kameraten var død.

Her er noe vi tidligere har skrevet om på nettsiden vår under menneskerettighetsbrudd fra den første tiden Joshua var i fangenskap. Ved siden av dette har jo både Joshua og Tjostolv opplevd mye mye mer i fangenskapet som kunne ha tatt knekken på mange andre.


Overgivelsen og tilfangetaking, natt til fredag 8. mai klokken 0400 om morgenen.
Da Joshua ble pågrepet prøvde han å overgi seg selv flere ganger, men det ble løsnet mellom hundre og to hundre skudd mot ham der han lå i en liten grøft. Det var flere soldater som skjøt på ham. Joshua hadde ikke våpen av noe slag på seg. Etter å ha risikert livet for å overgi seg flere ganger ble han meget hardt behandlet.

Her er noe av det han videre opplevde og som av Utenriksdepartementet bare ble omtalt som ”uakseptabel behandling”.

Joshua ble bundet opp meget hardt mens skudd fremdeles ble avfyrt rundt ham. Mye av det han hadde på seg ble stjålet. Tauet han ble bundet med hadde metallstreng i seg. Han ble bundet så hardt at han var redd for at han ville få permanente skader fordi blodsirkulasjonen stoppet opp. Dernest ble han slått og sparket voldsomt, blant annet mot nyrene. Det var blod i urinen hans dagen etter. Han ble slått i hodet gjentatte ganger med lommelykt. Dernest ble han trukket langs bakken på magen bakover med hendene stramt bakbundet. Landsbybeboerne samlet seg og drev gjøn med ham på ulike måter. To simulerte henrettelser fant sted. Kuler ble skutt så nær hodet hans at han delvis mistet synet på høyre øye i noen timer. Han slet med ringelyder i det ene øret til tider og også skulderplager. (Om han fremdeles har øreplagene i dag tre år etter vet jeg ikke). Joshua ble forflyttet flere ganger over fredagen 8. mai og lørdag 9. mai. Hendene var bundet så hardt at det ga ham store smerter og merker i dagesvis etterpå.
Han ble ofte slått av politiet og sivilister og nær lynsjet en rekke ganger av landsbybeboere da han ble fraktet til Kisangani. Han ble stilt frem til spe og spott i en rekke landsbyer. Både politiet og landsbybeboerne hadde stokker og macheter. Han ble slått i ansiktet og spyttet på. Flere ganger flyktet han og militæret som eskorterte ham i siste liten inn i bilen for å unngå lynching. Gang på gang ble han drapstruet av både politi, militære og den lokale befolkningen. Og det ble ofte tydelig gitt til kjenne at han skulle spises. (Det praktiseres kannibalisme i Kongo). Han fikk ingen mat og drikke disse dagene og besvimte flere ganger av mishandlingen og av dehydrasjon.

Kisangani
Lørdag ettermiddag 9. mai kom følget til Kisangani. De kom først til det Joshua ble fortalt var Guvernørens bolig. Guvernøren ordnet med at lokale tv-folk tok video av Joshua for propagandabruk. Dernest bar det til militærfengslet (en form for garasje) hvor han igjen ble truet på livet og slått en rekke ganger mens han fremdeles var bundet.
Denne kvelden traff han for første gang etterforskningsleder Wavara. Wavaras bodyguard behandlet Joshua meget røft og truet Joshua ned på kne med et ladd våpen mot ansiktet. Etter å ha vært på flukt i jungelen og dernest ikke fått noe mat og drikke på to hele døgn fikk Joshua til slutt en halv flaske vann og litt mat på søndag, mandag og tirsdag av etterforskningsleder Wavara.
Vaktene tillot ikke Joshua å urinere før tirsdag 12. mai. (Det var ikke noe toalett i cella verken i denne ”garasjen” eller i Sentralfengselet). Først da slapp han ut av cella. Det tok en uke før han fikk gjort ”større” ting, da under mye moro og plaging fra vaktene. Han ble til og med stukket med bajonett når han var på et toalettbesøk. Det nyttet ikke å vaske seg før ut i juni grunnet plagingen og spottingen til vaktene. Celleforholdene var forferdelige i militærfengslet. Her satt han i en mørk celle ca. 23 timer i døgnet i to måneder med opp til 8 medfanger i en celle som målte 3 x 4 kvadratmeter. Den første tiden lå han på sementgulvet. Det var veldig varmt, rundt 35 grader Celsius. Cella var uten lys og vann. For å få inn mat, medisiner, gå på do, få besøk osv måtte han/besøkende betale penger til vaktene. Han har blitt angrepet av medfanger. I Sentralfengslet i Kisangani hvor de fikk bedre soningsforhold enn i garasjen måtte Joshua og Tjostolv i begynnelsen av oppholdet der gjemme seg i cella i tre dager fordi fangene var så sultne at de ville ta dem til gisler for å få mat. De ble også angrepet av medfanger da han og Tjosdolv først ble overflyttet til Sentralfengselet.

Lurerier fra etterforskningsledelsen
- Etterforskningsleder Wavaras bror som visstnok til vanlig bor i Sverige og som akkurat da befant seg i Kisangani utga seg for å være lege. Han har arbeidet/eller arbeider fremdeles ved den kongolesiske ambassaden i Stockholm.
- Flere militære utga seg for å være advokater. Den ene av dem påsto å være sendt av norsk UD.
- Svært mange av avhørene skjedde uten at det var noen advokat tilstede og ofte under trusler, en gang også med ladd våpen rettet mot hodet. Hvis det var en tolk tilstede ble ting med vilje tolket feil, og avhørsdokumentene ofte forfalsket etter at Joshua hadde signert dem. Han måtte også signere dokumenter med usikret våpen rettet mot hodet.
- En meget høytstående militær avhørte Joshua uten at noen andre var til stede. Denne personen ville ha alle passordene til bankkortet, samt få Joshua til å innrømme at han jobbet for norsk etterretning. Han ble meget sint da Joshua nektet og lovte at dette skulle han få svi for.
- Joshua ble også truet med at hans familie i Norge ville bli myrdet. Brev sendt med personer som dro til Kisangani ble konfiskert, og de to nordmennene ble nektet legebesøk flere ganger.
- Under hele denne perioden visste ikke Joshua hva han var anklaget for. Da tiltalen skulle undertegnes ble han nektet å få den oversatt til engelsk og måtte underskrive uten å vite hva som sto der.
- Han ble også bedt om å betale store penger i bestikkelser til Wavara og andre offiserer.

Kari Hilde French, 8. mai 2012

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk