Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Reisebrev fra Kinshasa 30. august 2013

Så er nok en dag over. Barth Eide ringte meg ved halv ti-tiden kongolesisk tid og vi hadde en god prat. Jeg satte pris på den telefonen.
 
I går hadde den kongolesiske statsministeren Matata Ponyo sagt til UDs spesialutsending på et møte at han ønsket å treffe meg igjen. Jeg ble bedt om å kontakte statsministerens kontor og sendte da en mail (mobilnettet jeg brukte lå nede) til en av hans rådgivere som jeg har hatt litt kontakt med. Denne rådgiveren er også en utmerket translatør.

 

Adv Graasvold og jeg dro etter Eides telefonsamtale til en norsk dame som har besøkt Joshua og Tjostolv fast en gang i uken, og som vært til mye oppmuntring for dem. Hun oppbevarte noe for Josh som vi hentet. Det ble ikke mange minuttene hos henne (det tar også tid å kjøre her og der) for så ringte de til oss og sa at jeg skulle møte klokken halv tolv hos statsministeren og han ville se meg alene. 
 
Rådgiver og flere andre sto klare og møtte meg og jeg fikk til og med en fransk klem av rådgiveren. Jeg fikk ca. 20 minutter med statsministeren. Tilstede var statsminister, en spesialrådgiver og rådgiver/translatør og meg. Matata Ponyo uttrykte sin store empati i forbindelse med dødsfallet og situasjonen, og sa at de nå gjorde det de kunne for at Joshua skulle få komme til Norge. Han fortalte meg også om hvordan han og Presidenten hadde sett og lest kortene og brevene jeg tok med sist. Igjen takk til dere som var med på brevkampanjen og til Joshuas tante Anne som fikk ideen. Brevkampanjen har faktisk gjort et inntrykk, selv om norske medier ikke forsto hvor stor symbolverdi den hadde. Vi snakket også om mer private ting. Sjåføren vår hadde i mellomtiden kjørt Graasvold til fengselet og kom så og hentet meg igjen. 
 
Men jeg var hos statsministeren hadde endelig nøkkelen til den avstengte cella kommet fra det militære slik at Josh og fengselsdirektør og advokat kunne gå inn i cella og hente Tjostolvs ting som skal sendes til Norge. De tingene de hadde sammen beholder Josh for han trenger dem. Vi ble lenge i fengselet. Fengselsdirektøren for Makalafengselet var på besøk i dag så vi hilste på ham. Og sjefen for politistyrken i fengselet ble overlykkelig da jeg ga ham en liten Norges kalender. Det er alltid en del folk å hilse på når vi er der. Jeg dro så til ECC-kontoret (en sammenslutning av protestantiske kirker) her i Kongo for å hente en av lederne som skulle vise meg et gjestehus hvor jeg antagelig kan få bo fra i morgen av. Sjåføren og jeg kjørte ham hjem for han hadde en to timers hjemtur foran seg (Kinshasa er stor!!!), så jeg fikk på den måten sett en del av byen som vi ellers ikke er i.

Tilbake til hotellet hoppet adv. Graasvold inn i bilen for å dra på et møte med UDs spesialutsending. En del bøker og noen andre ting som Joshua har hatt på lager på den britiske ambassaden ble fraktet hit til hotellet og Graasvold tar med seg det han kan når han reiser i morgen.
 
Kari Hilde French, 30. august 2013

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk