Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Reisebrev fra Kongo 6. september 2013

Jeg blir til neste fredag her i Kinshasa. Tjostolvs begravelse blir dagen før og jeg vil ikke at Joshua skal sitte alene den dagen. Tiden med ham går så fort for vi har mye å snakke om og både han og Tjostolv ble svært beleste på historie, politikk og mye annet gjennom disse årene.
 
Siden sist jeg skrev har jeg ved siden av å besøke fengselet hver dag hatt en rekke møter. Blant dem med to oberster, kirkeledere, protokollsjefer for presidenten og en av kabinettdirektørene for utenriksdepartementet (jeg traff ham i juli). Han gikk selv og ordnet med et møte for meg med viseutenriksministeren dagen etter. Ham traff jeg også i juli. Det møtet hadde jeg i går. Presidenten i landet har vært en tur til Kampala for mer fredsforhandlinger i forbindelse med problemer øst i landet. Vi var på vei hjem fra et møte på onsdag ettermiddag var det vel, da vi hørte sirener og alle bilene kjørte inn til siden så godt de kunne. Det kom motorsykler, masser av flotte biler og masser av militære som for forbi oss i full fart til flyplassen. 
 
I kveld har jeg faktisk blitt med en rekke religiøse ledere til hjemmet til en slektning av presidenten. Denne slektningen døde i dag, og da samles masser av folk til sang og bønn. Jeg hadde vært på et møte med en person hos en av kirkelederne og så viste det seg at de skulle videre for å vise sin respekt for denne avdøde slektningen og hans familie. Mens vi ventet på at den siste religiøse lederen skulle komme (en dame fra Frelsesarmeen og den eneste damen i flokken ved siden av meg) satt jeg sammen med den øverste muslimske lederen i dette landet, en kabangalist, en ortodoks, en protestantisk biskop og diverse andre kirkeledere. Vi kjørte av sted i fine biler. Jeg fikk sitte på med den muslimske lederen som var veldig hyggelig og som hadde en atskillig staseligere doning enn den jeg kjører rundt i!!!! Staselig var han selv også. Hjemmet til den avdødes familie hadde to gårdsplasser fulle av folk og vi (som da ble en VIP-gruppe) fikk komme opp på hovedverandaen hvor vi satt med andre VIP-er på rekke og rad mens høytalerne var på for fullt rundt oss. Jeg var den eneste hvite. Her satt vi og hørte på et kor og annen musikk og det ble bedt hvert fall en bønn. Far til den avdøde tok så i mot kondolanser. Jeg hadde med et ”gripekors” fra Det hellige land laget i Bethlehem som jeg ga, og en biskop oversatte min kondolanse . Og så førte dette igjen til en liten samtale.
 
Joshua har fremdeles ikke fått sin celle tilbake og jeg tar daglig med mat for han har ikke kokemuligheter. Det er heldigvis et supermarked rett ved hotellet. Dette er dyrt, men jeg har ikke anledning til å fly rundt på lokale markeder. I går satt Josh og jeg under teltduken samtidig som en rettssak ble holdt. En av fangene fikk sin sak prøvd. To medfanger satt med ham som moralske støtter, to damer satt bak dem. Det var sikkert familie. Dommere og aktor satt og ventet og ventet på en eller annen. Tilslutt begynte rettssaken. Da ble det ropt på militært vis slik som i Kisangani, men ikke helt med samme pondus. En militær gikk i hanegang frem og tilbake, en annen tok våpenet opp og ned. Vi reiste oss alle sammen da ropingen begynte,også Joshua og jeg som satt et par meter unna damene.  Den type respekt settes det pris på. Så kom advokaten løpende etter at rettssaken var åpnet.
 
Jeg vet aldri helt hva hver dag bringer. Plutselig kommer det en telefon om at jeg har fått et møte da og da. Ettersom jeg ikke kan ta med meg min mobil inn i fengselet så må sjåføren passe på mobilen og kommer inn i fengselet hvis det er noe viktig og henter meg. Hans onkel, et nydelig menneske som snakker engelsk helt utmerket (Han er blant annet engelsklærer) ble med to dager som oversetter. Det var i utenriksdepartementet. Den ene dagen skulle vi opp i 7. etasje og det er et lite sjansespill å ta heisen, for strømmen kan plutselig gå. Vi kom oss opp med heisen sammen med en meget pent kledd mann. Vi begynte å snakke sammen og så viste det seg at han jobbet for kabinettdirektøren så han ordnet fort med en samtale for meg. Jeg spøkte litt om at i Calcutta var det stadig ”loadshedding” og det var alltid et sjansespill å ta heis der. Da vi skulle gå fra møtet med kabinettdirektøren ble vi i siste liten reddet av å sitte fast i heisen for da gikk akkurat strømmen.
 
Kari Hilde French, 6. september 2013

 

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk