Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Reisebrev fra Kongo 10. September

 

Nå har jeg sendt av sted et par rapporter og tenkte jeg skulle skrive litt til bloggen igjen. Vi er fire stykker som planlegger å ha en liten minnestund i fengselet på torsdag, dagen Tjostolv begraves. Det er en norsk og en amerikansk dame som har besøkt de to pluss Josh og meg som tar denne stunden sammen.


 
Det har jo vært mer og mindre uro i den østre delen av landet gjennom en del år. Nå er det fredsforhandlinger i Kampala og National Reconciliation møter her i Kinshasa hele denne uken. Alle ulike partier og fraksjoner møtes nå og høyt på agendaen til f.eks opposisjonspartiene står frigivelse/amnesti av fanger. Ca 1000 sivile fanger ble frigitt forrige uke fra Makalafengselet og nå jobbes det med at også en del politiske og militære fanger skal frigis. Vi håper dette kan inkludere Joshua. Han sitter jo med mange viktige fanger og de følger med i alt som skjer i mediene. Presidenten selv gikk ut med at han ønsket å gi conditional release/amnesti (dette er virkelig en ekstraordinær hendelse) og hvis det går gjennom i parlamentet og senatet så kan en del fanger se frem til friheten – også fra Ndolo.
 
Det er i grunnen en del å følge med på når jeg sitter under teltduken sammen med Joshua. Det som nesten er mest karakteristisk er at alle fangene går med enten en turkis/orange topp eller blå/gul topp. Samt at fangene og deres pårørende går og bærer på bager, kurver, plastposer osv. Dette har med mat og annet nødvendig å gjøre. Jeg bærer gjerne på flere poser og tar det bort til der Joshua har sin plass under teltduken. Ofte får jeg hjelp av en av vaktene til å bære alt mitt pikk og pakk. Jeg har jo også med mat til meg selv, slik at Josh og jeg kan hygge oss litt med te og kaffe og hans og min mat. Ikke priviligerte fanger føres av vakter i grupper på ca. 8 eller mer fanger til besøksrommet hvor de mottar maten sin fra sine pårørende der. De kommer med tomme kurver og poser og går tilbake bak muren hvor cellene er med det de har fått av sin kone eller hvem det nå kan være. 
 
TV-pastoren har alltid mye besøk og det mangler ikke på mat der i gården. Ofte så kommer en eller flere av vaktene og setter seg med hans besøkende og hygger seg. Så kan en ny pulje med fanger ankomme og plutselig blir disse hyggelige vaktene ikke så hyggelige mer og de nyankomne blir plaget og ydmyget. En privilegert fange som ikke har noen høy status, men som får arbeide med en fengselets kjøkkenhage har laget seg et lite territorie i et av hjørnene til teltet (veggene er aldri nede). Der har han noen gryter og lager maten sin der. 
I dag luktet det en del kloakk i fengselet (ingen ting mot den stanken Josh må leve med i cella) og et eller annet virkelig illeluktene ble brent på bål og røyken gikk mot oss. Veldig ubehagelig og ikke godt for lungene. 
 
Det er en stor kirkegård her i den bydelen jeg bor i. Den er for velstående kongolesere og utlendinger og i går tok jeg en kort tur for å se om jeg kunne finne noen graver til svenske og muligens norske misjonærer. Jeg måtte betale 15 dollar (forhandlet ned fra 50 dollar av min sjåfør og hans onkel) for å gå inn og fikk et følge med ca. 10 personer med meg. Jeg forsto nokså fort at skulle man finne frem der måtte man ha minst en til to dager. Men det var interessant. Noen graver var dekket med nydelig mosaikk. Noen var så ødelagte i sementen over at man så inn i dem, men uten at jeg så noe skjelett. Men jeg kan ikke si at jeg så etter så nøye heller. En del steder stakk toppen av et kors på en grav frem fra jorden. Det fantes ingen systematikk i hvordan gravene lå. De lå tett i tett i alle retninger og nesten oppå hverandre noen steder. Så vi måtte klyve over både her og der for å komme frem. Det var mye villniss også. Det var vel den sightseeing jeg får gjort denne gangen i Kongo. 
 
Kari Hilde French, 10. september 2013
 
 

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk