Kari Hilde Frenchs Blog

Reisebrev fra Kinshasa 16. september - Minnestund for Tjostolv

  Jeg kom tilbake til Norge i helgen, men sender dette

Jeg fikk jo ikke vært med på begravelsen til Tjostolv, men Joshuas tante, samboer og søster dro. Det hadde vært en veldig fin, verdig  og trist begravelse slik jeg har forstått det. Vi fikk også en fin minnestund i fengselet den dagen om ettermiddagen. Sjømannspresten hadde fått  sendt en norsk dame programmet for begravelsen på internett. Hun har besøkt de to en del ganger. Begravelsesprogrammet hadde hun kopiert  opp til oss fire som var til stede i vår lille minnestund. Foruten den norske damen, var det en amerikansk dame, Josh og jeg som var der. Det var to  rettssaker på gang den dagen under teltduken og de hadde tatt alle bord, så vi satt i en ring rett i nærheten av den ene rettssaken. (Vi hadde forsøkt å få låne et rom, men det gikk ikke, og det var ikke noen plass andre steder heller hvor vi kunne sitte). På håndvesken min som vi satte midt mellom oss på bakken la vi et bilde av Tjostolv. Med utgangspunkt i programmet vi hadde fått, leste vi litt i Bibelen, leste Fader Vår på engelsk  og Velsignelsen. Josh oversatte fra flere av minneordene i programmet slik at den amerikanske damen også kunne forstå det og så satt vi lenge og mintes Tjostolv slik hver av oss husket ham. Det ble en veldig fin stund, riktignok avbrutt av at vi to ganger måtte reise oss da dommeren i rettssaken leste opp dommen for den arme skapningen som satt der og da rettssaken ble avsluttet. Etter at rettssaken var over fikk vi et plastbord og hadde et minnesamvær hvor vi fortsatte å snakke om Tjostolv. Den norske damen hadde tatt med kaffemat, krus og asjetter. Det er enda så det tar skikkelig tak i meg uvirkeligheten ved at Tjostolv er død.
 
Onsdag ble det et kort besøk i Ndolo. Det blåste opp til storm og fangene ble jaget inn i cellene sine og vi besøkende ble jaget ut av fengselet!! Her var det ingen kjære mor for noen av oss. Generalen som har sin egen plass ute på de privilegertes fangenes område hadde fått satt opp (jeg vet ikke av hvem) et eget tak ut fra en vegg hvor han tilbrakte dagen i skyggen av taket. Stolper og tak var fremdeles nede da jeg reiste til Norge. Arbeidet da det ble satt opp var ikke godt nok for det kraftige regnet. Det minnet meg om monsunregnet i Calcutta!
 
Da blir dette mitt siste reisebrev fra denne turen.
 
Neste gang kommer vi nok til å skrive om fakkeltoget noen har tatt initiativ til å arrangere for Joshua i slutten av september.
 

Kari Hilde French, 16. september 2013

• Forrige
• Neste