Kari Hilde Frenchs Blog

Først av alt: Et godt nyttår. Vi merker lite til julestemning og nyttårsstemning her

På vei til fengselet i dag skulle vi stoppe ved Hotel Leon som ligger på veien til fengselet slik at jeg kunne få sendt et par mailer. Vi var nesten kommet frem til hotellet da det brøt ut panikk på Boulevarden som er kaotisk nok når alt er normalt. Folk tutet og tutet og vi ble nesten påkjørt av flere biler. Ambassaderåd Alida Endresen ringte og sa vi måtte snu med en eneste gang og dra tilbake til leiligheten. Ettersom vi akkurat hadde kommet til avkjørselen til hotellet kjørte vi inn der. Der hadde de trukket for gitteret foran dører og vinduer. Vi spurte om det var best for oss å bli på hotellet eller om vi skulle dra tilbake til leiligheten vi låner. De sa det ikke var trygt å dra tilbake til leiligheten på den veien vi kom (og det ligger en militærleir litt lengere ut også) så vi har blitt her på hotellet noen timer og dermed får vi skrevet blogg og noe på facebook også. Joshua fikk ringt oss (han måtte snakke på engelsk av sikkerhetshensyn) og sa at fengselet er stengt og securitien er veldig høy. Fra et hotellvindu så vi et par pansrede kjøretøy, men ellers må vi gå inn på BBC og norske medier osv for å finne ut hva som skjer.

I går etter at vi var ferdig med fengselsbesøket dro vi helt til sørvest Kinshasa. Det tok en time minst å kjøre. Vi var invitert til tolken jeg bruker av og til (en lærer i engelsk) og fikk en hjertelig velkomst av ham og familien og diverse naboer. På vei dit stoppet vi også kort for å hilse på sjåførens to barn og slekt. Jeg følte meg helt hensatt til India og andre land jeg har bodd i og alt er som ”hjemme” for meg. Det er interessant å se andre deler av Kinshasa enn bare ambassadeområde og offisielle kontorområder og fengselet.

Vi har ellers vært i fengselet hver eneste dag. Jeg har ulike møter og farter litt frem og tilbake mellom fengselet og møtesteder. Men Hannah blir der i mange timer. Det er mye å snakke om og det er hyggelig å treffe Joshuas fengselskamerater. Vi tar med matpakke (og hver dag tar vi også med oss litt og litt av det vi har med til Joshua fra Norge) og sitter på plast-stoler og hygger oss i hverandres selskap.  

Kari Hilde, 30. desember 2013

• Forrige
• Neste