Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Noen glimt fra byen Kinshasa

Kinshasa har ca. 10 millioner innbyggere (muligens en del mer). Rent arkitektonisk er det en rotete by. Den strekker seg langt utover og består for det meste av lave bygninger. Bydelen Gombe og veien ned til flyplassen ligger på flatt land, og så ligger mye av resten av byen på åser rundt Gombe-området. Gombe ligger ut mot Kongofloden og består av diplomatstrøk og hovedforretningsstrøket. I tillegg finner man de fleste av de offisielle bygningene i dette området. Nå har jeg vært her sammenhengende i snart fem måneder og bodd på forskjellige steder og også besøkt folk på ulike steder, så jeg har sett en del av byen både i sør, i øst og i vest. (Mot nord ligger Kongofloden og man kan se over til Kongo Brazzaville).

En av de tingene som slår meg er alle de små butikkene, noen av dem ikke mer enn en og en halv meter brede. Det man ser mye av er apotek, kirker/forsamlingshus, små frisørsalonger og kafeer/barer som består av noen plaststoler og plastbord. Man finner ofte bibelske navn på disse små ”businessene”. Betel, Bethania, Bethesda er populære navn. Efratha og gudsnavn som Adonai finner man også. Adjektivet ”immaculate” brukes ofte om jomfru Maria og nylig så jeg et apotek som het ”immaculate” (uklanderlig/ulastelig). Et sted selger de brukte bildører fra ulike bilmerker og det er ikke så dumt, for trafikken i denne byen er crazy og bildører kan det trenges mange av. Man kan også få kjøpt hundevalper og mye annet langs med gatene. En del selger kredittkort til mobiler fra en veske eller et lite bord som er satt opp ved veien. Andre selger sine varer fra kurver på hodet.

Det offentlige kommunikasjonssystemet består stort sett av en rekke mer eller mindre bulkete minibusser. Her trenger folk seg sammen som sardiner i en boks. I en del av disse minibussene har man tatt ut setene og boltet inn smale trebenker i stedet for, slik at enda flere kan presses inn. Kongoleserne er ikke redde for kroppskontakt og bruker kroppen mye når de snakker også. Stemmenivået er stort sett høyt.

Apotekene ligger så tett at det kan være bare noen meter mellom dem. Det sier vel litt om at befolkningen har en del helseproblemer. Det selges mye falsk medisin her nede (dette gir problemer med malariaresistens og resistens mot antibiotika osv) og jeg har derfor brukt et ”belgisk” apotek når jeg har trengt å kjøpe noe. Medisinene i dette apoteket er importert fra land som Holland, Belgia og Frankrike. I dette apoteket snakker et par av farmasøytene engelsk, en av dem er en dame. Sist jeg var der for å kjøpe en nesespray  kom det inn en person som jobbet for Røde Kors. Plutselig satte hun og farmasøytdamen i en vakker tostemt sang. Kongoleserne er musikalske og en form for rumba og annen kongolesisk musikk lyttes det mye til i fengselet på radioer som står på full guffe. Det finnes også mange klinikker rundt omkring som drives av folk som har kjøpt sine bevillinger eller har liten helsefaglig bakgrunn og jeg ble fortalt at en del av disse klinikkene gjør vondt verre for de syke som kommer for hjelp.

Det finnes mange ulike kirkebygg i byen. Katolikkene har nok de flotteste. Men protestantene har sin 2000-års kirke også som er stor og flott. Men det finnes også en rekke mindre forsamlingshus eller kirker. Disse kan ligge tett. Nylig så jeg to som lå på hver sin side av veien. Særlig frikirkene kan ha mange navn interessante navn. Nylig så jeg en som het Lysekronekirken.

Noe annet man også ser er de mange kvinnene som bærer fargerike klær. Kjolene eller skjørtene er ofte lange og godt bomullsstoff kan man kjøpe for 20 kroner meteren eller enda mindre. Ettersom jeg ikke hadde så mye tøy med meg da jeg først kom og trodde jeg bare skulle være her i tre uker, har jeg hygget meg med å gå i stoffbutikker som som oftest bare er noen skur og handlet inn stoff og fått sydd kjoler hos skredder for 10 dollar for plagget. Her i Kongo kan man betale med dollar overalt og det vanlige er at om man bruker minibanker så får man ut dollar. Ellers brukes kongolesiske francs.

Kinshasa har en del av det man kaller ”Gated communities”. Det er områder i byen med porter og vakter og fine hus. Jeg har bodd i et par slike ”Gated communities”. Men også utenom disse områdene kan man finne områder med flotte hus med store hager og høye murer. Supermarkeder med importerte varer finnes det flere av. Det er stort sett dyrt å handle der. Så har man resten av innbyggerne som ikke bor i Gated Communities og i flotte hus. Dem er det jo flest av. De handler heller ikke på supermarkedene, men på vanlige markeder og ofte får man bedre fersk mat og frukt der enn på de dyrere butikkene. Det er gjerne indere og libanesere som driver en del av de bedre butikkene.

 

Jeg føler jeg på disse månedene har lært å kjenne hvertfall litt av denne byen, på godt og vondt.

Heldigvis får jeg nå være mer hos Joshua også.

 

Kari Hilde French, 12. mai 2014

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk