Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Med godhet i hjertet

Jeg skal snart av sted på mitt daglige besøk hos Joshua. En plastkurv er gjort klar med en termos te og suppe som kan drikkes kald, juice, drikkevann, en boks med bønner med en liten plast burk til å helle bønnene over i, to kokte egg, frukt  og litt annet. Jeg har også med et rent tøyskift. På vei til fengselet stopper jeg på et supermarked som heter Kin Mart. Her kjøper jeg fersk baguette og ferdiglaget varm middagsmat til Joshua. Det er en libaneser som lager denne maten og den er god. Han er alltid hyggelig mot meg og sender av og til med litt ekstra for Joshua. Maten hans er veldig populær og selv sier han at det er fordi han lager den med godhet i hjertet. Gjør man ikke arbeidet sitt med godhet i hjertet blir verken maten eller annet man jobber med bra. Det er en viktig lærdom å ta med seg for oss alle. Et par/tre ganger hvertfall i uken må jeg også på andre supermarkeder for det er ikke alt jeg trenger som jeg får på et sted. På vei til fengselet kjøper jeg også bananer. Ca. tre ganger i uken gir jeg vaktene sigaretter. Det vanlige er at alle som kommer til fengselet for å besøke sin familie må gi litt penger her og der. Jeg holder meg til Stella sigaretter som koster ca. en dollar pr. eske. Det går med ca. 15 -20 esker i uken.

Når jeg så kommer til fengselet blir det jeg har med sjekket gjennom og jeg får en body search. Så skriver jeg navnet mitt i en bok hvor alle som skal til folk i VIP-avdelingen blir skrevet inn, samt advokater og diplomater osv. Dette skjer i resepsjonen. Jeg blir så ført til visedirektørens kontor og venter der til en vakt kommer (stort sett den samme for tiden). Vakten går nå grundig gjennom tingene jeg har med. Alt sjekkes. Jeg må drikke litt av teen. Bønnene som er i en hermetikkboks helles over i plastburken jeg har med. Har jeg med meg lesestoff til Joshua sjekker man det også. I perioder har man sjekket det jeg tar med meg til fengselet 4 ganger. Men nå er det altså to ganger. Dernest tar vakten meg med til cella til Joshua. På veien er det ofte mange å hilse på.

Så får jeg tilbringe ca. 40 minutter med Joshua. Jeg tar med en tom termos og plastburk og søppel ut igjen. Så er det til visedirektørens kontor igjen for å si adjø. Alt dette høres jo enkelt og greit ut, men forholdene her ute er slik at alt tar så lang tid og det oppstår ofte frustrasjoner i det som normalt i vårt samfunn er enkelt.

Nå er det blitt gitt amnesty igjen til en delfanger. Da jeg var i fengselet på onsdag merket jeg mye uro i fengselet. Visedirektørens kontor var overtatt av en general og det var fullt av militære overalt og mye frem og tilbake av folk. Fra cella til Joshua hørte vi mye uro fra kvinneavdeligen også. Dagen etter satt det grupper av fanger på bakken i administrasjonsgården. Det viste seg at nærmere 300 fanger har fått amnesty, en del av disse også fra Ndolo, men det måtte ordnes et sted å samle dem opp og få fraktet dem videre. Kommer fanger fra østredel av Kongo så har de jo ikke penger til en flybillett. I går så jeg ingen av disse frigitte fangene sittende på bakken så jeg regner med at de har kommet seg videre.

Kari Hilde French, 6. september 2014

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk