Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Livet i Kinshasa

 

Det er ikke så mye å fortelle. Noen jeg kjenner dro på ferie så jeg har fått bo i vedkommendes leilighet et par ukers tid og blir her frem til i morgen fredag. Det var vidunderlig å komme til en lys leillighet hvor det ikke dryppet vann i hodet mitt når jeg var på et “visst sted” og jeg kunne få en deilig dusj uten å varme opp vann først og bære dette frem og tilbake i bøtte.  Og deilig å kunne lage mat med godt lys i kjøkkenet slik at jeg ikke behøvde å bruke hodelykt. Jeg er ikke noen ungsau mer og det jeg kunne leve greit med i f.eks Afghanistan da jeg var ung og sprek er ikke like enkelt nå som jeg har nådd moden alder!!!!! Fredag flytter jeg til nok et kongolesisk gjestehus.

Denne gangen er det baptister som styrer dette. Det er på et område som tidligere amerikansk baptistisk misjon eide, men er nå på kongolesiske hender. Dessverre er området nokså forfallent. Nå har jeg vasket og styrt så godt jeg kan med Dettol (universal disinfeksjonsmiddel vi brukte i India) og klor for å få det rent nok. Vann må samles opp i bøtter som på det andre stedet men det brennes ikke noe søppel (inkludert mye plast) rett ved huset. Jeg har fått hjelp til å få opp myggenett og har fått ordnet med gardiner og gjør det så komfortabelt som mulig. Kjøleskap har jeg lånt. Det var opprinnelig Joshuas og Tjostolvs kjøleskap som sto i fengselsdirektørens kontor i sin tid og som vi ble bedt om å fjerne. Så ga jeg det til noen som ga meg husrom tidligere i år, og har nå lånt det tilbake!!!! Dette nye stedet er mye rimeligere, (som nok fremdeles er mer enn kongoleserne betaler), men passer min lommebok bedre enn det andre stedet. Jeg bor da nordvest i byen og fengselet er i nordøst så Boulevarden er jeg opp og ned mange ganger i uken.

 

Joshua besøker jeg hver dag. Har med mat, drikke og klesskift. Det har gått mye greiere nå enn tidligere hvor man aldri visste hvor lenge man måtte vente i venterommet for å komme inn. Vaktene har antagelig fått beskjed om at så fort jeg ankommer så skal jeg tas til visedirektørens kontor.

Stort sett har jeg en fast vakt nå som henter meg og tar meg til Joshuas celle. Det er også han som går grundig gjennom alt jeg har med. Må fremdeles drikke av teen jeg har med på termos for å vise at det ikke er noe gift i den. Alt drikkevann er i forseglede flasker. Alle som arbeider i fengselet er avhengige av betaling fra pårørende. Dette fordi de ofte ikke får lønnen sin. Jeg gir ikke penger. I stedet for tar jeg med et visst antall sigarettpakker i uken som gave til vaktene både utenfor og inne i fengselet. Det er blitt mange pakker med “Stella” gjennom månedene. Joshua får ingen helsehjelp. Jeg klarer ikke å finne noen kompetente leger som er villige til å gå til fengselet og se ham der for ingen vil ha kontakt med militæret. Den legen som fengselet bruker i enkelte tilfeller og som vitnet falskt i retten har enda ikke vært og sett til ham. Ellers har Ndolo nå fått en fulltids lege, men jeg tror han er nokså nyutdannet og han er nok redd hvis noe skulle skje med nok en hvit fange.

 

Nylig var jeg på noe som heter International Womens Club. De har kaffemorgen en gang i måneden og diverse andre aktiviteter. Kaffemorgenen er såpass tidlig på formiddagen at jeg fint rekker det før jeg skal til Joshua i fengselet. For to dager siden fant Kaffemorgenen sted og jeg dro. Den var i boligen til den amerikanske ambassadøren og her var damer fra absolutt alle kanter av verden. Så internasjonalt må man absolutt si det var. En katolsk nonne i sivile klær snakket om et senter hun har for kvinner som har spesielle behov. Denne internasjonale klubben samler inn penger til veldedige formal og dagens innsamling av penger gikk til dette senteret.

 

Kari Hilde French, 09. oktober 2014

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk