Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Glimt fra Ndolo

Etter hvert har det jo blitt en del besøk i fengselet Ndolo og det har skjedd forandringer der mens jeg har vært her nede. Det har blitt et nytt rettslokale og sykestuen har blitt utvidet med et rom. Røde Kors driver et program for underernærte fanger osv. Men først kan vi se hva som møter oss på utsiden av fengselsmurene. Opp mot muren på parkeringsplassen står en del sekker med grus som nok var ment å brukes for å gjøre parkeringsplassen bedre og litt jevnere, for i regnvær er det nokså sølete. Disse sekkene har stått der så lenge at sekkene har mer og mindre råtnet bort. Gruppen med militærpoliti og de mange ansatte kunne på en time ha fått grusen utover og gjort området litt jevnere. Det står også en benk her hvor militærpolitiet som er bevæpnet kan sitte og så er det en liten vaktbod hvor et kvinnelig militærpoliti sjekker damene som kommer. En dag jeg måtte vente på en som skulle bli med meg inn i fengselet satt jeg på benken med flere fra militærpolitiet. Et par menn kom som skulle besøke noen i fengselet og de måtte tømme lommene sine og omtrent halvparten av pengene de hadde med forsvant i militærpolitiets hender. Jeg bærer med meg to plastkurver med mat og drikke til Joshua. Dette er typisk for alle som kommer kommer til fengselet for å besøke en fange. Alle bærer på kurver, nett, poser og  spesielle matbokser og eller annet man kan frakte mat og evt. klær i.

Etter å ha hilst på militærpolitiet og gitt dem sigaretter på tirsdager og lørdager går jeg bort til en metalldør som er mest grålig/svart i fargen. Når jeg også tar med en ti-liters vannkanne hjelper sjåføren meg med den bort til metalldøren og litt innenfor. Etter å ha banket på døren åpnes den og jeg går over en høy terskel med alt jeg bærer og hilser på to vakter som vanligvis sitter rett innenfor døren. Til høyre for meg er det et åpnet venterom hvor enkelte blir skrevet inn og får en kølapp. Jeg går rett frem i en åpen gang med bare tak over. Til venstre er det et parkeringsområde hvor militære, diplomater osv får parkere. Til høyre ligger det et forsøk på en liten hage. Bortenfor ligger et toalett-hus.

Hvor mange besøkende som kommer hver dag skifter alt ettersom det er besøksdag eller bare ”levere mat” dag og om det er noen store rettssaker på gang, om det regner eller ikke, og når man kommer på dagen. Jeg går rett frem i gangen og så inn i et rom som egentlig er rektangulært men hvor vente-avdelingen er formet som en liggende og omvendt L. Her står et langt bord og de fleste må sjekke inn her og får en kølapp. De må også levere fra seg identifikasjonen sin. Jeg går til høyre for bordet til en benk hvor to mannlige vakter sitter med kniv og bøtte med vann (for å rengjøre kniven) og sjekker maten som bringes inn. De stikker kniven inn i maten for å kjenne etter om det kan være noe der som man prøver å smugle inn. Så langt har ikke noen stukket kniv i Joshuas mat. Mine to kurver sjekkes og jeg går så videre til en benk på den andre siden av gangen hvor det vanligvis sitter to kvinnelige vakter som går gjennom håndvesker og gjør en kroppsvisitering. Kroppsvisiteringen av mennene foregår hos de mannlige vaktene som sjekker maten. Kroppsvisiteringen skjer mens alle som vil kan se på. Bakenfor disse to benkene står det en del andre benker (de er av metall) hvor folk sitter og venter på sin tur til å treffe sin pårørende. Et eller to bord står der også hvor andre i fengselsadministrasjonen skriver i bøker. Det var dette venterommet som ble omgjort til rettssal under saken mot Joshua.

De som sitter i dette venterommet, mest kvinner og ofte har de med barna sine, blir så ropt opp og får treffe fangen de har kommet for å se inne i et rom (som utgjør resten av det rektangulære området). Her inne er rommet delt opp i ca. 10 båser. Mellom den besøkende og fangen er det gitter, men med en åpning høyt oppe hvor man kan dytte maten gjennom osv. Fangene ledes fra hovedfengselet i grupper til dette rommet.

Men jeg sitter altså ikke her og venter. Etter body-searchen går jeg videre dit besøkende for priviligerte fanger blir skrevet inn i diverse bøker. Her skriver også advokater, diplomater, militære osv  seg inn. Før august satt jeg og ventet mye i denne delen av rommet. Advokat Graasvold måtte en gang vente her i fem timer. Av en eller annen grunn har jeg fra og med august blitt sluset fort gjennom denne delen av bygningen og går så ut i administrasjonsgården. Før jeg går ut i administrasjonsgården har jeg vanligvis hilst på en del vakter og enkelte får sine sigarettpakker på tirsdager og lørdager. Dette skaper en happy stemning. Det er vanlig at pårørende betaler litt til de forskjellige vaktene. De ansatte i fengselet får liten lønn og den kommer ikke alltid heller så disse pengene er kjærkomne for dem. Jeg tror de legges i en pott som så fordeles på slutten av dagen. I dette venterommet er det ofte mye støy og bråk og man kan oppleve voldsomme krangler mellom vakter og pårørende eller vaktene imellom. Av og til er det så nær et slagsmål som man kan får det.

Glimt fra Ndolo fortsetter neste gang jeg skriver.

 

Kari Hilde French, 1. desember 2014

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk