Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

2. Fortsettelse med Glimt fra Ndolo

Når jeg er innskrevet og står i døren som fører ut av venterommene og ser ut over administrasjonsgården så ligger selve fengselet til høyre for meg. En mur går nedover et godt stykke og i denne muren er det tre innganger. En til hovedfengselet hvor de fleste av fangene sitter og hvor jeg aldri har vært. En inngang er gjennom et rom lenger nede. Den går inn til VIP-avdelingen hvor Joshua er og rett ved siden av er et rom med inngang til kvinneavdelingen. En bygning med sykestue og et par rom for administrasjon dekker til inngangen til VIP-avdelingen og kvinneavdelingen slik at man ikke kan se inngangene når man står i døren inn til administrasjonsgården. Akkurat dette området stopper jeg ofte i og snakker litt med folk. Helt nederst i administrasjonsgården i nærheten av inngangen til VIP- og kvinneavdelingene finner man også et åpent kjøkken hvor menyen hver dag består av fou fou og bønnestuing. Fou Fou er laget av kassawa-mel og formes i store boller. Mellom inngangsbygningen og sykestuen står et telt. Rett fremfor meg og litt til venstre på den andre siden av administrasjonsgården står et helt nytt bygg. Her finner man to rom til å holde rettssaker i. Dette bygget ble åpnet med brask og bram med masser av folk og hornmusikk for noen uker siden. Mellom den nye rettsbygningen og kjøkkenet står også et telt.Til tross for to rettssaler med skikkelige vegger og tak, så må man fremdeles holde rettssaker i de to store teltene (uten vegger). Disse teltene fungerer både som rettssal og ute- og besøksrom for priviligerte fanger. Så da jeg besøkte Joshua og Tjostolv i fjor satt vi ofte under et telttak. Til venstre for meg ligger hoved-administrasjonsbygget. Mellom disse bygningene er det en stor plass på størrelse med en fotballbane.

 

Jeg går mot venstre til administrasjonsbygget hvor fengselsledelsen har sine kontorer. Her har også FN et kontor og man finner til og med en bar her. Jeg banker på visedirektørens kontor (han er ny stillingen siden august) og går inn med mine to kurver og ev. vanncontaineren. Stort sett er det nå en fast vakt som kommer og han skal gå nøye gjennom det jeg har med til Joshua. Jeg må også drikke litt av teen på termos som jeg har med til Joshua. Forgiftning synes å være en av de mest brukte metodene her i landet når man vil kvitte seg med noen. At jeg skulle være interessert i å forgifte Joshua er jo nokså langt fra min tanke!! Har jeg med blad eller en avis ser visedirektøren gjennom denne og jeg får ikke alltid med meg inn til Joshua det jeg har med. Ofte kan det sitte andre fanger på kontoret – noen priviligerte fanger ringer fra dette kontoret og til tider har jeg sittet og sett på forargede pårørende som vil klage på en vakt eller andre forhold.

Tidligere i år måtte jeg til tider gå gjennom fire sjekker av det jeg hadde med til Joshua, nå er det bare to. Så går vakten og jeg på skrå over administrasjonsgården enten til venstre for sykestuen eller til høyre. Til tider er det en del jeg skal hilse på og av og til hører jeg noen rope mama French eller mama Joshua som kommer for å hilse. Ved inngangen til VIP-avdelingen sitter det også vakter. Skulle jeg av en eller annen grunn ikke ha vært innom kontoret til visedirektøren så sjekkes kurvene her. Dernest går jeg gjennom en lang gang uten tak med hovedfengselet til høyre og kvinneavdelingen til venstre. Denne gangen har store søledammer når det har regnet så på slike dager har jeg på joggesko. Hvis jeg har med en ti-liters vannkanne ber jeg vakten om å bære den for meg. Det er gitterdører både der gangen begynner og der den slutter. For tiden er disse gitterdørene ikke stengt med hengelås.

For enden av denne gangen uten tak kommer vi først til den lille luftegården som tilhører VIP-avdelingen. Her sitter gjerne noen av fangene. Jeg hilser bestandig og noen av dem er blitt mine ”venner”. I en krok av denne luftegården har det kommet opp et par elektriske kontakter slik at fanger kan bruke kokeplater og lage seg mat. Så kommer jeg inn i den halvmørke VIP-bygningen og sg nur mot venstre ogår inn døren til venstre. Her holder Joshua til i en ti-mannscelle. Hadde jeg gått mot høyre ville jeg bl.a ha kommet til den to-mannscellen Joshua og Tjostolv hadde en stund. Det eneste fengselet ordner med er en køyeseng, en madrass, et myggenett og en fargerik fangeskjorte. Resten må fangene kjøpe selv. Dette gjelder ting som vifter, TV, radio, stoler, ev et lite bord, bøtter og det som trengs for mat og drikke samt klær, sengetøy og håndklær. Et vanlig syn er alle bøttene i masser av ulike farger som bæres inn fra en kran på utsiden av VIP-bygningen. Joshuas avdeling har 7 celler. To er 12-mannsrom, en er et ti-mannsrom (hvor Josh er nå) og fire er to-mannsceller. Til sammen er det altså plass til 42 fanger. Men i perioder hvor det har skjedd et eller annet  som f.eks et opprør i Katanga så fylles også korridoren med fanger. Da jeg kom tilbake fra Norge i august lå flere vakter her i korridoren. Det var de som skulle ha passet på Joshua da han var i husarresten. De hadde enten ikke kommet på jobb eller sovet. Jeg ble jo noe overrasket da jeg så dem på hver sin madrass utenfor Joshuas celle. De virket veldig glade for å se meg. Hver celle har et baderom men har ikke innlagt vann. Derav alle bøttene med vann som må bæres inn hver dag. Fanger litt lenger ned i hierarkiet bærer vann og gjør tjenester for de høyere opp.

 

Kari Hilde French, 5 desember 2014

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk