Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

3. Fortsettelse av Glimt fra Ndolo

Inne på Joshuas celle er det to TVer, mange vifter (noen er store gulvvifter) og diverse radioer. Gulvviftene står på gulvet, mens mindre vifter er festet på sinnrike måter til gitteret i gluggene høyt opp på veggen eller på en køyeseng. Av og til står begge TVene og en radio eller to på full guffe, andre ganger er det stillere. Noen ganger er det nesten tomt for medfanger i cella, andre ganger sitter flere der når jeg kommer. Noen har sine private stoler. Mange av Joshuas ting har blitt borte inkludert stolen hans og en del annet. Langs denne ene veggen i Joshuas celle går en kloakkrenne som kommer fra kvinneavdelingen. Lukten derfra er vanligvis ikke god. Nå som det er regntid blir den rengjort på grunn av det kraftige regnet. Fra kvinneavdelingen hører man ofte en del støy og også barnegråt til tider. De minste barna er sammen med mødrene sine i fengsel. Jeg sitter på Joshuas køyeseng under besøket og ofte tar vakten eller en av medfangene og snur en vifte mot meg så jeg ikke skal svette helt bort i varmen. Joshuas medfanger prøver seg ofte med de få ordene de kan på engelsk og jeg møter alltid vennlighet. På dagtid kan fangene i VIP gå ut i den lille luftegården utenfor bygningen og en del av dem får også sitte i administrasjonsgården. Da tar de med plaststolene sine ut dit og tar i mot sine besøkende der.

Visedirektøren har nektet fangene å snakke med meg. Dette gjelder særlig de som kan engelsk og har informasjon av forskjellige slag.

Både innenfor og utenfor VIP-avdelingen treffer jeg ofte fanger som har vært i Ndolo lenge. Men det har også kommet en del nye fanger siden i våres. De fleste av de priviligerte fangene på VIP tar i mot sine besøkende ute i administrasjonsgården under et telttak eller i skyggen av en bygning. Det finnes noen andre priviligerte fanger også som kommer fra hovedfengselet. En er do-vaskeren i toalettbygningen som fengselsledelsen og advokatene bruker. Andre hjelper til på kjøkkenet og bærer ut fou fou og bønner i store metall-eller plastfat til hovedfengselet eller andre som skal ha denne maten. Ndolo skal være et mønsterfengsel og lager derfor mat til fanger som ikke har pårørende eller som har fattige pårørende. Røde Kors har begynt et program for de som er underernærte. En dag så jeg noen pakker med noe som lignet ”militærkjeks”. (Vi fikk slike proteinpakker til India under den store flyktninge-tiden). Disse kjeksene er for underernærte fanger, men jeg lurer på hvor mye som når ut til dem for jeg har sett vakter ta for seg av dem. Rett utenfor kjøkkenet hugges det opp ved. Store trestubber- og deler av trestammer fraktes inn i fengselet på en lastebil og hugges opp til vedkubber til bruk i kjøkkenet. (Kjøkkenet er ikke likt norsk kjøkken). Jeg tror de bruker palmeolje i tilberedelsen av maten for jeg får astma av røyken fra matlagingen. Av og til treffer jeg to leger, som er fanger, utenfor eller inne i sykestua. De er gode venner av Joshua. Sykestuen er utvidet med et rom til, så det ser ut til at både Røde Kors og FN satser mye på å gjøre dette fengselet bedre enn det har vært. Nå står det til og med en benk utenfor sykestuen som pasienter kan sitte på mens de venter på tur.

På den ene kortveggen av sykestuebygningen er det satt opp et tak av en eller annen form for plastikk. Under dette taket holder en viktig fange til hver eneste dag. Han sitter på en plaststol og har et lite bord til høyre for seg. På tre sider rundt stolen hans står det trebenker og her tar han imot sine besøkende. Det går ikke en dag uten at jeg ser han har besøk av flere eller mange. En dag gjaldt en rettssak ham og det var stappfullt av folk som var til stede. En annen fange som nå er frigitt er ham vi kalte for TV-pastoren. Han holdt til i en tomannscelle ved siden av cellen Joshua og Tjostolv bodde i og hadde en medfange som tjener. Medfangen het Jean Paul og han gikk til hånde for alle som trengte ham. Han fikk gå fritt i fengselet og for de fangene fra VIP-en som ikke kunne gå ut av dette området ble han en god hjelp. Hele tiden hørte jeg noen som ropte: Jean Paul, Jean Paul!! Da Joshua kom tilbake til Ndolo i august var både TV-pastoren og hans medfange, den gode hjelperen, ute av fengselet. TV-pastoren fikk masser av besøk som alle kom med masser av mat. Mange av hans besøkende var unge kvinner og jenter som kom trippende på den ujevne overflaten på skyhøye hæler!!! Tre av fangene på Joshuas avdeling har vært i Haag og vitnet i en krigsforbryterdomstol. Ettersom man har vært redd for at de kunne bli drept når de kom tilbake til Kongo blir de fulgt opp av Røde Kors hvis jeg ikke tar feil og FNs menneskerettighetsorganisasjon her ute. Flere andre fanger i Joshuas avdeling har fått amnesti for lenge siden, men har fremdeles ikke sluppet ut. I fjor da jeg kom ned til Kongo spurte jeg Joshua hva de forskjellige fangene hadde gjort for å komme i fengsel. Han sa at han aldri spurte. Det viktigste for ham var å hjelpe medfanger så langt som mulig.

Kari Hilde French, 8. desember 2014

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk