Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

4. Fortsetttelse på Glimt fra Ndolo

Jeg er som sagt i fengselet hver eneste dag. Og hver dag er faktisk forskjellig. Regner det eller har det regnet er det ikke så mange å se. Når det regner stopper alt opp i byen, og fanger får heller gå sultne. Også rettssaker blir utsatt. På slike dager har jeg på meg joggesko for det kan bli nokså sølete. Andre dager er det svært mange på besøk i fengselet. Det kan være tre/fire rettssaker som pågår samtidig (i de to nye rettslokalene og under to telttak) og da er det jo advokater, dommere, pårørende og andre som vil være tilstede under rettsaken som kommer. Så er det forskjell på besøksdager og bare-levere- matdager. På besøksdagene kommer det mange. Flere av oss som besøker VIP-fanger og VIP-kvinner som sitter på kvinneavdelingen møtes med jevne mellomrom. En dag møttes to av oss mødre samtidig med en sykepleier (hun er tidligere fallskjermssoldat og har noen kurs innenfor helsestell) og det ble mange kyss på kinn mellom oss tre.

En meget vakker mor kommer trofast hver eneste dag. Hun har en datter i fengselet. Det er en velstående familie. Det er ikke bare til noen av de pårørende jeg har fått en relasjon til, men også en del av vaktene eller ansatte i fengselet f.eks de som sitter ved døren og slipper oss inn eller der jeg å skrive meg inn i en besøksbok. De som også i sin tid var vakter i husarresten har jeg et veldig godt forhold til. I Husarresten måtte vi bære inn vann, men i stuen var det et gedigent TV hvor vaktene så på TV om kvelden. VM i fotball var like populært å se på som i Norge og jeg serverte dem kjeks og sjokolade hver kveld. Og Stella sigaretter ble delt ut tre ganger i uken. Slikt blir ikke glemt. Selv vaktene som ble satt i fengsel fordi de sov da Joshua gikk ut en tur har vært strålende blide når de har sett meg. Særlig et par av dem har kommet på besøk i fengselet etter at de ble satt fri men også mistet jobben. Da jeg kom tilbake fra Norge ble en av de mannlige vaktene så glad for å se meg igjen at jeg ble grundig kysset på begge kinnene. En ny kvinne som har begynt å jobbe i adminstrasjonen ble veldig begeistret en dag da jeg hilste på henne og husket navnet hennes. Nå var vi blitt familie, sa hun. Jeg har prøvd å lære meg navnene på de jeg har mest med å gjøre.

Det skjer mye utenfor sykestuen på den siden som vender inn mot selve fengselet. Her sitter fanger og venter på tur for å komme inn til en dispenser eller lege (som er fange). Riktignok skal Ndolo ha en fulltidslege nå, men det er ikke ofte jeg ser ham. Her har en (av og til to) fanger fått sette opp en liten ”barbersalong” langs med veggen i skyggen. Barbersalongen består av en stol hvor kunden sitter og på et lite bord opp mot veggen står et ødelagt speil. Kundene består av ansatte i fengselet og andre fanger. De som har råd får så langt jeg kan se litt hårgele/olje eller hva det nå er smurt inn i hodeskallen. Barbereren bruker barberblad og klippemaskin og jeg så en tannbørste ligge på bordet også. Det er veldig vanlig her å fjerne alt hår på hodet. Det jeg også kan se innimellom både inne i luftegården til VIP og her ute ved sykestuen er stell av føtter og negler. Det er da en fange lenger nede i hierarkiet som får lov til å stelle en annen høyere oppe. Disse fangene som må jobbe for de høyere i hierarkiet er heldige. De får ekstra mat eller noen slanter eller sigaretter eller hva det nå kan være, pluss frisk luft og litt sol. Ved siden av barbereren holder noen mekanikere til ved et bord. De sitter også i skyggen av sykestuen. Disse reparerer radioer og TVer. Fanger har lov til å ha dette i fengselet så sant de betaler for det selv. Rett ved kjøkkenet sitter en fange som er skredder. Han syr fangeskjortene. Han har en håndmaskin. Fangeskjortene har stort sett vært i turkis og blått, men en dag så jeg en helt gul en. På lørdager kan man se på fotball- eller volleyballkamp mellom fanger. Vaktene kan også være med. Sist lørdag så jeg litt på, men det var så mye krangling at jeg gikk. Dommerne var også fanger og hoveddommer hadde et gult flagg og måtte ha på fangeskjorten i denne situasjonen også. Noen av fangene hadde joggesko og andre var barføtte. Som dere forstår så er det priviligerte fanger som får spille litt og det er deres besøkende som får sitte under telttakene og se på.

Kari Hilde French, 12. desember 2014

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk