Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Nyttårsdagskaker

Vi er allerede godt inne i det nye året. På juleaften dro både sjømannspresten og jeg til Joshua og hadde med tre kurver med god mat og presanger. Dernest var sjømannspresten og jeg på en nydelig julegudstjeneste på engelsk i den internasjonale protestantiske kirken. Tilslutt spiste vi godt med pinnekjøtt osv i leiligheten jeg har lånt av en nordmann mens han er på ferie. Sjømannspresten dro igjen den 27. desember og jeg har vært alene nordmann her i byen utenfor fengselsmurene og Joshua alene nordmann innenfor murene i 9 dager. Jeg har vært veldig glad for å kunne bo i denne leiligheten jeg har lånt gjennom julen for vannet ble borte i to uker der jeg normalt bor.

 

Nyttår er en større festelighet her enn julen. Jeg hadde spurt visedirektøren om jeg kunne få lov til å gi kake til de på Joshuas avdeling (42 personer) på nyttårsdag. Det var greit sa han. Men da jeg var på besøk på nyttårsaften sa visedirektøren at jeg ikke selv fikk levere kakene, men måtte gi dem til ham og direktøren. Jeg ante urå og lurte på hvor mye kake ville bli igjen til Joshuas medfanger og fortet meg å kjøpe et par til. Dette var ”engelsk” kake med mye rosiner i og med form som brød. Tunge var de også. Nyttårsdag hadde jeg dermed med kake både til direktøren og co (pluss sjokolade) og de jeg hadde kjøpt inn for fangene. Så fikk jeg vite at det var vanskelig å ta dem med inn til Joshuas medfanger fordi fangene ikke hadde kniv. Men det var ingen problem sa jeg, for de kunne bryte av kakene eller bruke en skje til å dele den opp. Så tilslutt fikk jeg kakene med meg inn etter at de var nøye kontrollert.

Gjennom hele romjulen og den første uken i nyåret har det ikke blitt holdt noen rettssaker og noen dager har det nærmest vært folketomt i fengselet. Nå er alt tilbake i det vanlige gjenget. Man blir jo ofte sliten av denne daglige runden med handling av mat og alle ”stasjonene” man må gjennom i fengselet før man til slutt kommer frem til Joshuas celle. På den andre siden begynner jeg å få godhet for en del av de jeg har med å gjøre og nyttårsdag ble jeg plutselig kysset på kinn av en mennene som jobber på sykestuen. Av en eller annen grunn så setter han stor pris på meg. En annen dag hørte jeg noen rope på meg og det viste seg å være en av damene som jobber på hovedkontoret til obersten som er leder for det militære fengselsvesenet. Hun var i Ndolo den dagen. Jeg er jo blitt nærmest ”fast inventar” i fengselet og skulle jeg av en eller annen grunn komme noe senere en dag enn normalt så bemerkes det fort.

Kari Hilde French, 8. januar 2015

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk