Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Tilbake til Kongo

Jeg kom tilbake til Kongo fredag den 6. mars etter et godt opphold I Norge.
Jeg hadde gruet meg til reisen for vi skulle via Kamerun og da ble to timer til lagt til flytiden fra Brussel (10 timer). Men det ble en god reise. Vi fikk en del turbulens over Sahara og da hylte mange passasjerer. I Kamerun gikk nesten alle av og vi få som var igjen fikk usedvanlig god plass. Det gikk veldig fort videre til Kinshasa og vi landet en god stund før vi skulle. Fordi vi var så få gikk alt fort i passkontrollen og ved bagasjebåndet (hvor jeg tidligere har opplevd å måtte vente opp til to timer). Min medhjelper som skulle hente meg var ikke kommet, men jeg fikk en landcruiser- drosje inn til byen (dette gikk også supertfort) hvor jeg møtte min stedfortreder på hotellet han hadde tatt inn på for siste natten. Her utvekslet vi informasjon og så bar det videre til gjestehuset. Min stedfortreder dro neste dag hjem til Norge etter å ha gjort en veldig god jobb for Joshua.

PIC 0465kopi 

(bildet er fra høsten 2014. Beklager dårlig bildekvalitet)



Lørdag var jeg igjen i fengselet. Jeg ble tatt varmt i mot. En kvinnelig militærpoliti utenfor fengselet kysset og klemte meg og inne ble det mange hilsener og varme smil fra vaktene. Medfangene til Joshua satte igang med å klappe i hendene da jeg kom. Både her og der ble det litt kyss på kinn også. Joshua er svak etter malariaen og har det ikke så bra. Det er nå over ett år siden han var ute i frisk luft og i solen.

”Mine” tre faste tiggere (alle med ett ben og en krykke hver) som jeg gir litt til og som holder til utenfor supermarket hvor jeg handler Joshuas middagsmat, var også veldig glade for å se meg. Og jeg merker at jeg kjenner en godhet for dem.

Søndag var jeg til den Internasjonale protestantiske kirken. Det er veldig rørende når to unge menn kommer for å høre om hvordan det er med Joshua for de ber for ham i sin bønnegruppe. Det blir ellers noen møter fremover.

P1010012kopi

(bildet er fra julen 2014)

Mens jeg var borte brøt den eldgamle bråkete airconditionen i husværet mitt sammen. En misjonær snakket med de ansvarlige her og ga penger på forskudd (det skulle være en konferanse for kirkefolk og folk skulle bo på gjestehuset). Så nå er det er kommet en ny aircondition som går stille og til og med kan reguleres på temperatur. Nå kan jeg ha den på om natten og slipper å våkne opp svett og varm. Ellers så er alt som vanlig. Det var ikke noe vann (men min stedfortreder hadde fylt opp vannbøttene) da jeg ankom og strømmen har vært borte i timesvis hver dag siden jeg kom.

PIC 0466kopi

(vannbøttene som må fylles opp når det er vann i springen)



Det er pussig hvordan man kan føle seg hjemme også her i Kongo til tross for situasjonen vi er i. Nå har jeg et fast sted å bo (om enn enkelt) og vet hvor jeg skal handle de ulike varene, har en menighet og bibelgrupper å gå til og litt venner. Det er også godt å bli omsluttet av varme fra kongolesere som ønsker å se denne saken løst.

Kari Hilde, 10. mars 2015

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk