Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Strøm, mat og jakten på ett nytt sted å bo

Jeg sitter her og svetter. Nå har strømmen til lys og vifter i taket vært borte i 6 dager.
Så min hodelykt er i bruk hele kvelden fra 18.00. Strømmen til aircondition, kjøleskap, PC og hybelkomfyr har vært helt borte eller delvis borte eller spenningen er så lav at mat ødelegges i kjøleskapet og ut fra airconditionen kommer det av og til litt luft som ikke avkjøler noe. I går kveld var f.eks spennningen så lav at jeg brukte 90 minutter (en og en halv time !!!) på å koke litt ris. Som vanlig er det min hjelper med amerikansk statsborgerskap som må tre støttende til som tolk og pushe og pushe folka her til å få gjort noe med situasjonen. Mars og april er de varmeste månedene og på tavlen ved boulevarden som viser tid, dato og grader har vi ofte vært oppe i 34/35 grader og opp til 39 grader. I cellene i fengselet er det helt forferdelig. En av dagene helt uten strøm måtte jeg kjøre til noen jeg kjente for å få kokt opp vann for Joshuas termos. Han koser seg med litt kaffe. Når strømmen er borte er vanligvis vannet borte også. I går kom det noe vann og jeg fikk fylt bøttene mine igjen. Det kan ta to tre timer når strømmen er borte eller delvis borte.

Jeg ser ikke noen annen løsning enn å finne et annet sted å bo. Men Kinshasa er et veldig dyrt sted både for boutgifter og matutgifter med mindre man bare spiser kassawa, bønner og hvitt brød. Det er ikke proteiner i kassawa og hvis den ikke blir behandlet på skikkelig måte får man ikke ut arsenikken i den. Til Joshua må jeg kjøpe mat som kan brukes fra dag til dag for han har ingen oppbevaringsmuligheter. Ingen ting av maten kan være på glass. En pappkartong med suppe som han liker koster 80 kroner pr. kartong. Det går 7 i uken. En grapefruit koster mellom 40 og 60 kroner. En liten juicekartong koster ca. 8 kroner. Den daglige middagsmaten koster rundt 120 til 140 kroner (alt ettersom jeg velger ut forskjellige matvarer. Jeg prøver å friste ham til å spise godt slik at han kan få kreftene tilbake etter det lave hemoglobinet). Ketchup som Joshua gjerne vil ha på middagsmaten koster f.eks rundt 60 kroner pr plastflaske. Slik kunne jeg fortsette.

Det har ellers vært noen lyspunkter med fanger som er blitt satt fri. En dag da jeg kom til fengselet i forrige uke merket jeg en forventningsfull spenning og så en gruppe fanger med vakter rundt seg stå ved en vegg. Det viste seg at 15 fanger fra sør i landet skulle settes/var satt fri. En av dem var en kvinne med alle sine eiendeler tullet inn i to store tøystykker, en var fra Joshuas avdeling og resten fra hovedfengselet. De fleste av dem hadde kun en plastbærepose for sine eiendeler. Da jeg gikk fra fengselet satt de i solsteken og ventet på å bli hentet - regner med de ble sendt tilbake med fly. (Det tar ca. 14 dager å kjøre dit de skulle). Det er kinesere som nå bygger opp igjen veiene fra belgisk tid og som ikke har blitt vedlikeholdt etter frigjøringen. Enkeltfanger har også blitt satt fri. En av dem var dovaskeren (av toalettene til fengselsledelse, advokater og dommere) som alltid har vært så vennlig mot meg.

Joshuas medfanger snakker fremdeles om de gode kakene de fikk på bursdagen hans og jeg begynner å kjenne meg som mor for dem alle sammen. Når Joshua er ferdig med å lese en avis eller et blad gir jeg det videre til medfangene for de har så lite å lese på. En av dem lærte norsk av Joshua og får det som er på norsk. Ha det, sier han til meg når jeg går.

Kari Hilde French, 28. april 2015

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk