For lenge siden leste jeg en artikkel om Kinshasas filharmoniske orkester. De laget sine instrumenter selv og trente og holdt konserter under primitive forhold. Nå har orkesteret fått skikkelige instrumenter og for noe over to uker siden var vi flere som dro sammen på konsert på Det franske kultursenteret. Vi satt under et stort tak med åpne vegger. Det var kveld og bris og en egen stemning der vi lyttet til orkesteret og solister og kor. Kvaliteten var noe varierende, men det var likevel en stor opplevelse.

I denne byen står det dårlig til med offentlig kommunikasjon. Jeg må bruke drosje for å komme meg både til butikker og til fengselet. Det er nokså vanlig at trafikkpolitiet stopper biler for å få penger. Lønnen er dårlig og dette er en måte å få noe til livsopphold. Når vi har blitt stoppet har vi kommet godt fra det, men en dag opplevde jeg at en politimann stilte seg foran bilen og en på siden. De har våpen. De prøvde å tvinge sjåføren til å kjøre til siden og ut på en annen vei hvor vi da skulle betale. Men sjåføren klarte å svinge unna da politimannen foran bilen beveget seg til siden et øyeblikk. Så vi kom oss vekk. Noen minutter senere på Boulevarden da vi ventet på grønt lys hørte jeg en del bråk bak meg. Jeg snudde meg og så at bilen bakenfor var omringet av ca. 8 -10 unge menn. Regner med at de skulle ha penger. Jeg vet ikke hvordan det endte for det ble grønt lys og vi kjørte videre.

Nå i sommer har jeg blitt tilbudt å bo i et gjestehus i en hage til en person med høy posisjon. Må ut av og til hvis celebre gjester kommer. Den dagen jeg skulle ha flyttet var det satt opp veisperringer og situasjonen var ikke helt grei. Vi kom oss gjennom til stedet hvor jeg skulle bo. Mitt vertskap sa at de ikke trodde jeg ville klare å komme ut igjen med mindre jeg dro med en gang. Ettersom jeg ikke kunne ta sjansen på å ikke komme meg i fengselet dro jeg tilbake med mitt pikkpakk til det kongolesiske gjestehuset hvor jeg ellers bor. Noen dager etter forsøkte vi igjen og nå går det greit selv om fotgjengere ikke får komme gjennom sperringene. Jeg bor nå i et lite gjestehus i en pen hage og har varmt vann, dusj, kjøkken og alt vanlig utstyr og aller best: Det er stille om natten her. Jeg slipper å høre på disco-musikk til langt på natt dundre fra ulike barer. Til uken må jeg flytte igjen for da kommer en annen gjest for en uke eller så og deretter kan jeg flytte tilbake.

Nå har jeg vært tilbake nesten tre uker og det kjennes som om jeg har vært her i måneder.

Kari Hilde French, 12. juli 2015