Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Romjulshilsen

Dessverre tok det litt tid for meg å få opp internett - et eller annet gikk galt, men nå er alt ok og her kommer en romjulshilsen. Jeg ankom Kinshasa 17. desember og min stedfortreder reiste dagen etter. Det er en veldig lang reise så jeg var glad for at jeg fikk tre seter for  meg selv fra Brussel til Angola hvor vi mellomlandet. Da jeg endelig var fremme hadde reisen fra dør til dør tatt 19 timer. Før jeg dro til Norge hadde jeg fått et tilbud om et nytt sted å bo som er på samme side av byen som fengselet.

Min stedfortreder hadde flyttet tingene våre og gjort grovrent på det nye stedet. Det var forferdelig skittent her etter forrige beboere. Da jeg ankom hadde lyset gått og jeg fikk med hjelp av Ikealampen og andre recharable lamper pakket ut julematen til Josh og meg, tatt en vask og redd opp sengen.  Jeg syntes synd paa min stedfortreder som skulle den lange reisen hjem. 

Jeg leier en leilighet av en kjekk belgier som har to hunder som bjeffer noe forferdelig. Det er kaldt vann. Strømmen  har så langt blitt mer og mindre borte hver dag. Det er nokså god plass. Jeg kan skrive mer om stedet senere.

Da jeg ankom fengselet ble jeg møtt med velkomsthyl utenfor og mange smil møtte meg innenfor. Det var hyggelig å treffe igjen så mange kjente. Josh er ikke så bra og vi kan bare håpe at dette marerittet tar slutt snart. Ambassadør Arild Øyen var her fremdeles da jeg kom og vi hadde et par møter. Han reiste før jul. Ambassaderådet reiste også før jul og blir borte noen uker. Generalkonsulen er borte også så jeg blir nokså alene her med ansvaret.

Juleaften begynte jeg tidlig med matlagingen for jeg var så redd for at strømmen skulle gå. Det var 35 grader den dagen. Akkurat nå har jeg kun en kokeplate som ikke er så effektiv, men stekeovnen virker. Jeg styrte med pinnekjøtt og poteter og kålrabistappe og rødkål og surkål og holdt det varmt i stekeovnen til jeg kom meg avgårde til fengselet med maten i isolasjonsbager. Julestrømpe med godt i, litt gaver og en kakeboks med julekaker bakt av Joshuas søster og i gave fra venner i Norge hadde jeg også med. En julekrybbe jeg fikk for Joshua fra Bok og Media fikk jeg ikke med meg inn, så den er nå blitt gitt til vakten som normalt går med meg til Joshuas avdeling. En lyslenke jeg fikk med fra en venninne i Norge ga jeg til fangene på Joshuas avdeling og den ble hengt opp i den indre gitterdøren i bygningen så alle Joshuas medfanger kunne ha glede av det. Det skal lite til for å glede folk her. Barnesoldaten fikk Kinderegg og på klinikken delte jeg ut små pakker med juice. Uten å gå inn på hvordan jeg gjør enkelte ting fikk jeg også gitt noen gaver til noen gode venner av Joshua. På den måten fikk jeg også inn et kort skrevet av en dame i Norge som var til Joshuas medfanger. Det ble lest opp og oversatt (fra engelsk til fransk) da fangene samlet seg og de var veldig rørte. Joshuas post får jeg ikke inn nå for visedirektøren krever at alt skal oversettes til fransk og det må gjøres her nede og jeg har ingen til å kunne gjøre det. Klokken 18.30 hadde vi en engelsk julegudstjeneste der jeg normalt går til kirke. Det var mye sang av flotte engelske julesanger og skriftlesing og så toget vi alle ut med hvert vårt lys i hendene (vi som satt i nærheten av de takviftene som virket, fikk dem stadig blåst ut !!) og sto utenfor kirken i det varme mørket og fortsatte å synge. Ettersom det var mye trafikk tok det sin tid før jeg kom hjem og fikk spist julemiddagen min, åpnet pakker jeg hadde med fra Norge og lyttet til litt julemusikk. Og akkurat da jeg krøp under myggenettet gikk strømmen!!!
Før jeg reiste fra Norge arrangerte Hannah og hennes samboer en "julekveld" på forskudd med alt som hører til så jeg hadde allerede fått feiret jul i Norge med familien. Dette er min 3dje jul i Kinshasa og Joshuas 7ende jul i Kongo.
 
Første juledag skulle jeg varme opp det som var igjen av julemiddagen og det første som skjedde var at strømmen gikk. Men den kom på igjen og jeg fikk alt klart for å dra til fengselet. Men stressende blir det!! Den dagen gikk strømmen tre ganger og bare minutter etter at den går siler svetten nedover kroppen min. Det blir så fort varmt uten aircondition for huset er så tett og uten gjennomtrekk.
Om ettermiddagen var jeg invitert til sammenkomst med en del misjonærer. Det er særlig de amerikanske baptistmisjonærene som har trykket meg til sitt bryst. Vi hadde noen hyggelige timer. Jeg hadde bestilt en kake i butikken jeg vanligvis handler Joshuas middagsmat i og libaneserne der hadde gjort seg stor umak med pyntingen som både hadde reinsdyr og palmer og isbjørn til å pryde den.

Nå kommer det til å bli mye trafikk før nyttår igjen og man må bare beregne god tid med det jeg kaller "fengselsrunden".
Til nytt år som feires mer enn julen her håper jeg å få tillatelse av visedirektøren til å kjøpe inn kaker (med samme form som brød) til Joshuas avdeling. Da må jeg også kjøpe flere til administrasjonen og jeg vil også kjøpe litt til den lille klinikken.

Med takk til dere alle for støtte på så mange vis. Dere gjør at vi ikke kjenner oss alene med de store utfordringene vi har hatt og har.

Kari Hilde French, Blogg 26 .desember 2015

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk