Her på sykehuset har Joshua fått et stort rom med behagelig temperatur og eget bad. Det betyr at han ikke mister så mye væske på grunn av varmen. Med tanke på det forferdelige sykehuset han var på sist er dette mye, mye bedre så langt. En seng for pårørende er det også, så jeg er her hos Joshua, men må ut av sykehusområdet når jeg skal spise selv. Det gir noen praktiske utfordringer, for ofte er strømmen borte der jeg bor og jeg må derfor lage f.eks middagsmat når det er strøm og heller spise den kald senere på dagen eller neste dag. Det tar også tid med kjøringen. Det er flere vakter enn det VG har skrevet om, men VG kjenner ikke til layouten her i bygget. Sykehuset har i tillegg sine egne vakter for sykehusets egen del. Dette er et privat sykehus. Jeg må betale vaktene hver dag og gjør det til en av dem som tar imot matpengene på vegne av dem alle.
Joshuas allmenntilstand er veldig dårlig. Blant annet er hemoglobinet farlig lavt – det ble målt til 6,5. I morgen forsøkes blodoverføring. Ambassadør Øyen er her og det er jeg veldig glad for. I går var han og generalkonsulen for Norge på minnemarkering av avdøde president Laurent Kabila og Øyen la ned en krans fra Norge. VG sto utenfor sykehuset her i går, men jeg henviser media til adv Graasvold.
Kari Hilde French, 17. januar 2016