Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Kan vi håpe på frihet 2017?

Nå er nok en jul for Joshua og meg i Kongo over. Det er regntid og varmt. Varmen bygger seg opp og så kommer det noen veldige regnstormer og kraftig tordenvær. Av og til kan det regne i mange timer. Kinshasa og strekningen langs ekvator i Afrika er området i verden med mest lyn og torden ifølge det jeg har lest. Natt til lillejuleaften og juleaften var en slik dag og når jeg skulle til fengselet lillejuleaften var deler av veien under vann. Den dagen var det så mange trafikk-korker at jeg satt minst fem timer i bilen. Men frem kom vi. Klok av erfaring startet jeg tidlig ut på juleaften. Da er det veldig mye trafikk på veiene og mange som skal handle inn til jul. Fordi mange hadde holdt seg inne i flere dager grunnet den politiske situasjonen ble det ekstra travelt.

Denne gangen bor jeg midlertidig på et stort område med mur omkring hele og vi var innestengt to dager da det var mest uro. Jeg hadde kjøpt inn mat for tre dager til Joshua på forhånd. Juleaften fikk jeg inn alle julekortene til Joshua. Tusen takk til dere som sendte. Over flere dager hadde jeg fått inn gaver han ønsket å gi til venner og gaver til Joshua selv. Nå er alt jeg hadde med fra Norge levert til ham inkludert en flott lyslenke. Jeg fikk lov av visedirektør til å kjøpe inn kaker laget i brødformer og fikk levert til både Joshuas avdeling og kvinneavdelingen. Administrasjonen skulle selvsagt ha kaker også. Kvinnelige fanger med små barn får ha dem hos seg, og jeg var glad for å kunne gi kaker til disse kvinnene og barna. Jeg sto på den ene siden av gitteret og dyttet kakene gjennom åpningen til en kvinnelig fange. Vi holdt hverandre i hendene ved gitteret. Jeg på utsiden, hun på innsiden. Første juledag fikk jeg lov til å gå bort til sykestuen og levere kaker til de syke fangene og de ansatte der. Jeg ga også gaver til visedirektør, vakten jeg har mest med å gjøre osv. Vakten fikk også en gave fra Norge til sønnen sin som heter French og som dere altså forstår er oppkalt etter Joshua!

På grunn av uroen ble det ingen juleaftengudstjeneste for folk er redde for å gå ut etter at det blir mørkt. Men vi var 13 stykker som samlet oss på juleaften og sang julesanger. Av disse 13 var 6 musikere i forskjellige alder! Første juledag var det engelsk gudstjeneste. Den engelske starter etter at en gudstjeneste på fransk er over men de var sterkt forsinket, så den engelske gudstjenesten startet over en time etter antatt tid. Til tross for at mange er ute av landet ble det en fantastisk sang. Vi har mange flotte julesanger på norsk, men de engelske er ikke mindre flotte. Kirkekoret har vokst seg stort det siste året. Til slutt i gudstjenesten sang en fra koret: «Oh Holy Night». Han har en fantastisk stemme og hadde han vokst opp i Norge med mulighetene der ville han vært operasanger.  

Så var det besøk til fengselet igjen. Deretter var det en samling på et misjonsgjestehus hvor vi hygget oss. Det ble en bedre jul enn i fjor hvor jeg satt alene i mørket uten strøm og vann og med mye bekymring for Joshua som var så syk. Vi er veldig skuffet over at Joshua fremdeles sitter i fengsel her i Kongo. Vi er ikke bare skuffet. Vi er fortvilte.

Her feires nyttår mye mer enn julen. Butikker som ikke stenger i julen stenger første nyttårsdag. I fjor på nyttårsaften tilbrakte jeg mange timer i fengselet og forsøkte å få legehjelp til Joshua uten å lykkes. Dvs fengselslegen kom til slutt og sa at Joshua var frisk. Han kollapset senere den kvelden på gulvet i cella og var bevisstløs. Først da ble min bekymring tatt på alvor.

Året 2016 hadde dermed en tøff start, men vi håper nå at 2017 vil ta en mer positiv retning. Kan vi håpe 2017 blir ett frihetens år?

Jeg ønsker hver enkelt en av dere et Godt nytt år og TAKKER så mye for all støtte gjennom året som gått. 

Kari Hilde French, 31. desember 2016

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk