Free French and Moland!

Kari Hilde Frenchs Blog

Her i Kinshasa går livet sin gang

Det har regnet en del. Det er også veldig varmt når vannet fordamper. Alt er fint og grønt her jeg bor. I bydelen jeg egentlig bor i har det vært en del uro så jeg får bo i noen annens hus for tiden. Det er forskjellig type uro i landet nå. Den i øst har vart i mange år. Den politiske uroen har vi også hatt en stund og den ble ikke bedre da opposisjonslederen for det største opposisjonspartiet døde. Men så har det også blitt en del lokale uroer forskjellige steder i landet som ikke nødvendigvis har noe med den politiske situasjonen å gjøre. I fengselet merker jeg at sikkerheten har blitt skjerpet en del over de siste månedene. Priviligerte fanger kommer ikke ut i administrasjonsgården så mye som før. En gitterdør som leder inn i smuget som går til Joshuas avdeling holdes nå låst slik at fanger ikke kan gå fritt ut og inn. Tror også den andre gitterdøren er låst nokså ofte for jeg kommer ikke inn i VIP mer, men sitter ofte på et fast sted ute i administrasjonsgården hvor visedirektøren kan se meg. VG og NRK har vært her nede, men det har vel i stor grad vært en bomtur. I dag under gudstjenesten ble det bedt lenge og inderlig for Joshua. Bibelgruppen jeg går i ber også mye for ham. Mange av Joshuas fangevenner har blitt satt fri. Jeg har hatt en del møter den siste uken ved siden av det «vanlige». Fredag var jeg en tur til kontorene til Militaire Justice. Og hvem så jeg vel ikke der!!

Dere husker kanskje at jeg har skrev om en barnesoldat i fjor som var i fengselet- på samme celle som Joshua. Jeg skaffet til veie lese- og skrivemateriale og en fange underviste ham så han skulle lære å lese og skrive. Da Joshua kom tilbake fra sykehuset i fjor var han borte. Jeg tenkte kanskje Røde Kors hadde plassert ham i en form for overgangsleir for barnesoldater. Men hvem så jeg vel ikke mellom vaktene? Jo, det var barnesoldaten. Det ble et hyggelig gjensyn. Han jobber nå der. Han fulgte meg ut til bilen etter møtet og fortalte meg hva som var hans store drøm. Det var å få en sykkel. Jeg ga ham 50 dollar fra det norske folk. Nå håper jeg ingen tar de pengene fra ham og at han får tak i en sykkel. Vakten jeg har mest å gjøre med i fengselet har en liten gutt som heter French – oppkalt etter Joshua. Lille French har hatt og har malaria så jeg ga noe penger for medisiner. De fleste sliter økonomisk i dette landet. Mange dør unødvendig fordi ting ikke fungerer i landet.

Kari Hilde French, 26. februar 2017

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk