Nå har guttene sittet over 300 dager i Kisangani. I Dagbladet idag sto det at en oberst Jean Philippe Kiama Matra skulle ha uttalt at det ikke var aktuelt å ta dem til Kinshasa. Det kan se ut som saken går sin gang i militær høyesterett i Kinshasa uten at guttene kommer dit. Det er tydeligvis sterke krefter i Kisangani som vil ha dem der, antagelig for å se om der kan være penger å hente. Der skal også være krefter i det militære i Kisangani som ønsker dem henrettet.
Det har også vært spekulert på at saken blir sendt tilbake til Kisangani for ny behandling. Det ville være meningsløst, enda en ny repeat av galskapen der.

Det er klart at det begynner å røyne på for guttene, de har vært mye syke. Heldigvis skal de være i tålig form nå, men det er klart at går månedene, så er det nok snakk om tida og veien.
Når der kommer noe fra Høyesterett enten det går den ene eller andre veien, regner jeg med at norsk og britisk UD må sette inn et støt og bli ferdig med saken.

Å sitte under de forholdene de sitter i til sykdom og døden henter dem er en verre skjebne enn å bli henrettet, det regner jeg med UD forstår.
 
Jeg tror ikke det er så forferdelig mange som tror på skyldspørsmålet i saken. Ingenting som stemmer med våpen eller vitneforklaringer eller noe som helst. Samt dødsdom for spionasje til fordel for Norge, der de var medlemmer av den hemmelige organisasjonen H.M.Kongens garde. Skulle de dø der nede enten av sykdom eller henrettelse så må jeg nok si det blir få som vil godta pengehjelp til slike land. Det vil vel også bli vanskelig å ta norske protester mot dødstraff i ulike land alvorlig hvis Norge ikke makter å hindre overgrep og drap (enten det er ved sykdom eller henrettelse) av egne borgere. Det vil bli hult og patetisk.
 
Vi får jo tro det blir en løsning, men det er klart at tiden arbeider mot guttene.
 
Knut Moland, 9. mars 2010