Knut Molands Blog

Ondskap uten ende.

Vi i familiene til Moland og French må si at maken til ondskap fra mange hold som vi har opplevd i denne såkalte Kongosaken skulle en ikke tro var mulig.
Den ondskap som de har opplevd i Kongo er nesten ikke til å fatte. Det er et pengebegjær og et hat som er vanskelig å fatte!

Selv mennesker de har reddet livet til, og som de har hjulpet på mange måter, takker med hat og ondskap, slik som denne medfangen som stjal penger, som skulle brukes til å hjelpe blant andre ham selv!

Pressen har hatt enkelte oppslag som i alle fall jeg opplever som ondskapsfulle, grusomme og blottet for menneskelig medfølelse. En må tro at det ikke er slik, men at det er pengebegjæret der også som spiller inn. F.eks. nå i denne saken der de helt ut av luften blir beskyldt for noe, så presterer enkelte aviser overskrifter som " Moland og French ville kjøpe våpen". Uten noe spørsmålstegn, uten å sjekke saken, kun med tanke på at det var en overskrift som kunne selge. For et elendig amatørmessig journalisthåndverk!


Når dette er sagt, er det enorm forskjell på pressen, noen har oppført seg anstendig, mens noen har vært helt forferdelige. Det er ikke slik at vi forventer at pressen bare skal skrive til vår fordel, men burde en ikke sjekke om det er noe i det en skriver i det hele tatt. Jeg er blitt overrasket over forskjellen på Dagbladet og VG i denne saken. Dagbladet har satt seg mye bedre inn i det de har skrevet om. Jeg har også blitt overrasket over den enorme forskjellen i lokalpressen. Agderposten og Tvedestrandsposten har ringt og sjekka saker og hatt gode og sannferdige reportasjer. Fædrelandsvennen har vært utrolig tabloid. En kvinnelig journalist fra Fædrelandsvennen ringte meg og sa ordrett før første rettssak: " Det er dødsstraff i Kongo, de kan få dødsstraff, ka tenke du om det?" Jeg tenkte i all verden hva slags spørsmål er dette til en far? Vedkommende må jo være dum som et brød, og fullstendig mangle sosiale antenner. Er slike virkelig brukbare som journalister. Jeg ringte omgående til sjefsredaktøren i Fædrelandsvennen, som la seg paddeflat. Makan!


Mange bloggere har vært gode og innsiktsfulle og tydeligvis fulgt godt med i saken, mens en del av "halehenget "til bloggene må være skrevet av folk med betydelige psykiske problemer.


Heldigvis er ikke alle ondskapsfulle, mange har forstått hva dette dreier seg om. Mange av disse har reist mye, mange i Afrika, men også mange mange andre. Familiene har opplevd en utrolig støtte i nærmiljøene, blant venner og kjente, og utrolig mange ukjente. Folk fra hele landet følger saken, mange har støttet med penger til mat og medisiner til guttene, med hilsener, mailer, sms’er og bønner. Det har varmet voldsomt. Dikteren sa:"Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv".

Det er i slike prøvelsens tider som vi har opplevd en vet hvem som er ens venner.

Knut Moland 30. august 2010