Knut Molands Blog

Håpløshet og fortvilelse

I dag ringte Tjostolv for første gang på lang tid. Svært lite nytt. Alida Endresen hadde vært på besøk,men hadde lite nytt. det ser ut til at president Kabila ignorerer brevet fra statsminister Stoltenberg. Noe svar har iallefall ikke vi fått beskjed om at er mottatt. Muligens blir det nye forhandlinger om noen måneder. Etter måneder og år,er det vanskelig å holde optimismen oppe. Slutten på denne triste Kongosaken er helt uviss. 
I dag 22 Juli var det stor markering av terrorsaken i regjeringskvartalet og Utøya.De forferdelige massedrapene rystet hele nasjonen,og sjokkerte en hel verden. Heldigvis ble massemorderen tatt og stillt for retten. Uansett om han blir dømt sinnsyk eller ikke, håper alle at han aldri noengang slipper ut. For de pårørende har det vært en forferdelig sak, de døde kan en jo ikke få tilbake. Vi føler med de pårørende og de har all vår sympati på alle vis.

Etter det vi har opplevd med våre sønner tror jeg vi forstår de etterlatte mer enn de fleste. Våre sønner er ikke døde,men har sittet med dødsdom i over 3 år. Vi har vært i
en konstant tilstand av fortvilelse og desperasjon i over 3 år, og vi ser ingen ende på elendigheten. De som er døde kan ingen få tilbake hvor tragisk det enn er,men disse 2 kan en få tilbake. Det er det bare norske myndigheter som kan !

Årene og månedene går,det blir stadig vanskeligere å holde på optimisme ,håp og helse for guttene. Vi håper UD snart klarer å skjære igjennom og avslutte denne elendige og tragiske saken.

Knut Moland, 22. Juli 1012