Free French and Moland!

Mathilde Molands Blog

Kjære statsminister Jens Stoltenberg (fra Kari Moland, søster til Tjostolv)

Kjære statsminister Jens Stoltenberg (fra Kari Moland, søster til Tjostolv)

Jeg håper at du mottar dette brevet i havet av henvendelser. Jeg vurderte å farge det rødt, for at det skulle skille seg ut, men så kom jeg på at det er sikkert mange andre som også har tenkt den tanken. Det blir dessverre et traust og kjedelig format, som jeg håper at du leser likevel.

Først og fremst vil jeg si at jeg er ikke ute etter å anklage, eller etter å diktere. Jeg er klar over at min fanesak er en fjert i universet, og at det hver dag er nye utfordringer som skal håndteres, løses og evalueres i verden, og i Norge.

 

Mitt navn er Kari Moland, og dette brevet er et av mine naive forsøk på å bidra til noe i en tid hvor en stor porsjon av min verden står stille. Min bror Tjostolv Moland og hans venn Joshua French har vært fengslet i Kongo i over fire år nå, og det har helt klart vært en påkjenning for oss som er nære. Jeg opplever det dessverre som at saken hviler, til tross for forsikringer fra UD om at saken har høyeste prioritet.

Situasjonen har ikke bare vært negativ for meg. Denne saken har bidratt til mye lærdom, som jeg ikke ville ha vært foruten. Denne saken har faktisk bidratt til at jeg ønsker å være en bedre person, en person som er mer samfunnsengasjert, og kritisk. Jeg har også skjønt at det finnes offentlige ressurser klare for meg hvis jeg får meg en skikkelig knekk, og trenger noen å prate med midt på natta. Gratis krisehjelp har bidratt til at jeg har det veldig fint.

Men så er det ikke meg dette handler om. Tjostolv ringer meg hver søndag, og jeg tar telefonen enten jeg går på ski i nypreparerte løyper i marka, leser på høyskolen, eller utnytter  meg av andre tilrettelagte, gratis tilbud, gjerrig som jeg er. Jeg får like dårlig samvittighet hver gang. Vi snakker for det meste om pengeoverføringer, og om hvilke bøker som jeg skal grave meg fram til på loppemarkeder rundt omkring, til neste gang noen skal reise ned med en ny ladning tidsfordrivelse.

Som du skjønner, så er jeg ikke misfornøyd med mitt liv her i Norge. Jeg er misfornøyd med hans. Jeg ønsker å stemme på Arbeiderpartiet, for det er dette partiet jeg føler meg nærmest. Likevel er det sårt å sitte i den andre enden av telefonrøret og vente på at ingenting skjer. Jeg er klar over mange av utfordringene som denne saken innebærer, og så er det en hel del som jeg ikke har peiling på. Jeg lever dog i den tro at mer kan gjøres og mer kan føres, og jeg håper å se et glimt av det før 9. september 2013.

Med vennlig hilsen,

 

Kari Moland, 18. juni 2013

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk