Både i telefon med meg og til media har Joshua gitt uttrykk for at han har opplevd en rekke brudd på sine menneskerettigheter. Noen har blitt nevnt i media, andre har jeg hørt over tid når jeg har fått snakket med min sønn på telefonen. Noe har jeg fått vite av utenriksdepartementet. Jeg har nå samlet noe av dette i denne artikkelen. Leseren må også være klar over at jeg ikke forteller alt – mye venter vi med. En av grunnene til det er for å beskytte de to mot hevn. Tjosdolv har sikkert opplevd mye av det samme som Joshua, men det er hans og hans families sak om når han eventuelt vil gå ut med det.
Overgivelsen og tilfangetaking, natt til fredag 8. mai.
Da Joshua ble pågrepet prøvde han å overgi seg selv flere ganger, men det ble løsnet flere hundre skudd mot ham der han lå i en grøft. Det var flere soldater som skjøt på ham. Joshua hadde ikke våpen av noe slag på seg.
Da soldatene godtok hans overgivelse ble han meget hardt behandlet.
Her er noe av det han opplevd og som av Utenriksdepartementet ble omtalt som ”uakseptabel behandling”.
Joshua ble bundet opp meget hardt, mens skuddene fremdeles fløy forbi hodet. Alt han hadde på seg ble stjålet. Tauet han ble bundet med hadde metallstreng i seg. Han ble bundet så hardt at han var redd for at han ville få permanente skader. Dernest ble han slått og sparket voldsomt, blant annet mot nyrene. Det var blod i urinen hans dagen etter. Han ble slått i hodet gjentatte ganger med lommelykt. Dernest ble han trukket langs bakken på ryggen med hendene stramt bakbundet.
Landsbybeboerne samlet seg og drev gjøn med ham på ulike måter. To simulerte henrettelser fant sted. Kuler ble skutt så nær hodet hans at han delvis mistet synet på høyre øye i noen timer.
Han sliter fremdeles med ringelyder i det ene øret til tider og også skulderplager.
Joshua ble forflyttet flere ganger over fredagen 8. mai og lørdag 9. mai.
Hendene var bundet så hardt at det ga ham store smerter og merker i dagesvis etterpå.
Han ble ofte slått av politiet og sivilister og nær lynsjet en rekke ganger av landsbybeboere da han ble fraktet til Kisangani. Han ble stilt frem til spe og spott i en rekke landsbyer. Både politiet og landsbybeboerne hadde stokker og macheter. Han ble slått i ansiktet og spyttet på. Flere ganger ble han i siste liten reddet fra lynching. Gang på gang ble han drapstruet av både politi, militære og den lokale befolkningen. Og det ble ofte tydelig gitt til kjenne at han skulle spises. (Det praktiseres kannibalisme i Kongo). Han fikk ingen mat og drikke disse dagene og besvimte flere ganger av behandlingen og dehydrasjon.
Kisangani
Lørdag ettermiddag kom følget til Kisangani.
De kom først til det Joshua ble fortalt var Guvernørens bolig. Guvernøren ordnet med at lokale tv-folk tok video av ham for propagandabruk. Dernest bar det til militærfengslet hvor han igjen ble truet på livet og slått en rekke ganger mens han fremdeles var bundet.
Denne kvelden traff han for første gang etterforskningsleder Wavara. Wavaras bodyguard behandlet Joshua meget røft og truet Joshua ned på kne med et ladd våpen mot ansiktet.
Etter å ha vært på flukt i jungelen og dernest ikke fått noe mat og drikke på to hele døgn fikk Joshua til slutt en halv flaske vann og litt mat på søndag, mandag og tirsdag av etterforskningsleder Wavara.
Vaktene tillot ikke Joshua å urinere før tirsdagen. Det tok en uke før han fikk gjort ”større” ting, da under mye moro og plaging fra vaktene. Han ble til og med stukket med bajonett når han var på et toalettbesøk. Det nyttet ikke å vaske seg før ut i juni grunnet plagingen og spottingen til vaktene. Celleforholdene var forferdelige i militærfengslet. Her satt han i en mørk celle ca 23 og en halv time i døgnet i to måneder med opp til 8 medfanger i cella. Den første tiden lå han på sementgulvet. For å få inn mat, medisiner, gå på do, få besøk osv måtte han betale penger til vaktene. Der er noe usikkert om han ble banket opp av medfanger eller stadig måtte se på at medfanger ble banket opp.
I Sentralfengslet hvor de har hatt bedre soningsforhold har Joshua opplevd å måtte gjemme seg i cella i tre dager fordi fangene var så sultne at de ville ta ham til gissel for å få mat. Han ble angrepet av medfanger da han og Tjosdolv først ble overflyttet dit, men de nyter nå stor respekt av medfanger.
Lurerier fra etterforskningsledelsen:
- Etterforskningsleder Wavaras bror som bor i Sverige og som akkurat da befant seg i Kisangani utga seg for å være lege. Han har arbeidet/eller arbeider fremdeles ved den kongolesiske ambassaden i Stockholm.
- Flere militære utga seg for å være advokater.
- Svært mange av avhørene skjedde uten at det var noen advokat tilstede og under konstante dødstrusler og med ladd våpen mot hodet. Hvis det var en tolk tilstede ble ting med vilje tolket feil, og avhørsdokumentene ofte forfalsket etter at Joshua hadde signert dem.
Han har også måtte signere dokumenter med usikret våpen rettet mot hodet.
- En meget høytstående militær avhørte Joshua uten at noen andre var til stede. Denne personen ville ha alle passord til bankkort, samt få Joshua til å innrømme at han jobbet for norsk etterretning. Han ble meget sint da Joshua nektet og lovte at dette skulle han få svi for.
- Joshua ble også truet med at hans familie i Norge ville bli myrdet. Brev ble konfiskert, og de to nordmennene ble nektet legebesøk flere ganger.
- Under hele denne perioden visste ikke Joshua hva han var anklaget for. Da tiltalen skulle undertegnes ble han nektet å få den oversatt til engelsk og måtte underskrive uten å vite hva som sto der.
- Han ble også tilbudt å betale store penger i bestikkelser til Wavara og andre offiserer.
Litt fra den første rettssaken
Mange av oss har fulgt med på den første rettssaken, så jeg vil her kun nevne det som skjedde torsdag 20. august. Da ble de to nordmennene kidnappet umiddelbart etter at retten var opphevet for dagen og kjørt til det gamle militærfengslet. (De satt på denne tiden i Sentralfengslet i Kisangani). I flere timer visste verken advokatene eller norske myndigheter hvor de var.
Joshua (og Tjosdolv) ble igjen slått i ryggen med rifler, truet på livet og forsøkt dyttet inn i en celle full av fanger fra LRA. (Meningen var at de skulle bankes opp av medfanger inne i cella. Det er slik det fungerer i Kongo). Flere våpener ble igjen ladd og siktet på dem. Etter flere timer med mye plaging fant de norske representantene og deres advokater dem i militærfengslet.
En liten oppsummering
Joshua har i løpet av disse seks månedene han har vært fange opplevd bl.a følgende:
Å bli forsøkt drept (flere ganger), Truet med døden (mange ganger), Opplevd simulerte henrettelser, Slått, Torturert, Vært vitne til tortur og drap av medfanger, Forsøkt truet til å betale bestikkelser, Blitt løyet til av myndighetene, Nektet toalettbesøk, Nektet mat og drikke og medisiner, Nektet legebesøk, Plaget og gjort narr av på ulike måter, Paradert for lynsjemobb, Nektet besøk av advokat i perioder, Blitt bestjålet en rekke ganger for alt han har hatt, Blitt angrepet av medfanger, Tvunget til å underskrive dokumenter med ladd våpen mot hodet, Fått saken sin opp for en militærdomstol til tross for at han er sivil osv.
Mine bemerkninger:
UD har hele tiden forsikret meg om at Joshua har fått legebesøk når han har bedt om det.
Dette stemmer ikke. Han har blitt nektet legebesøk ikke bare i begynnelsen av fangenskapet men også nå i senere tid. Bl.a har han hatt malaria to ganger i det siste uten å få medisin på flere dager. Han har også mest sannsynlig hatt tyfoidfever igjen uten at noen lege fikk tillatelse til å se til ham.
Kari Hilde French, 16. november 09
