I denne rubrikken ønsker vi å komme med noen oppklaringer på noe av alt som har stått i media de siste seks månedene. Det kan bare bli noen små plukk her og der fordi stoffmengden er enorm.
Vi har i løpet av denne Kongo-saken opplevd at mediedekningen ofte har vært mangelfull på ulike måter. Sannhetsgehalten har ofte vært helt på jordet. Mye stoff har mindre eller større elementer av sannhet og informasjon i seg, og det er vanskelig å vite hva som er korrekt og ikke korrekt av de store mengdene av opplysninger. Vinklingene på det media har skrevet kan være misvisende og preget av sensasjon og ønske om å selge så godt som mulig. Mediene har vært lite opptatt av kildekritikk og burde i første omgang antagelig ha sendt kriminalreportere og ikke nyhetsreportere til Kongo. Da ville man kanskje ha utøvd mer kildekritikk.
Nedenfor følger noen eksempler.
1. VITNENE:
Se Rubrikken for "Artikler" om hvordan de såkalte ”vitnene” har forklart seg til ulike media og i retten.
2. TRENINGSVIDEOEN
Mandag 14. september kom VG med en større artikkel i papiravisen om en treningsvideo som var blitt overlevert den norske ambassadøren i Uganda av John Hunwick. John Hunwick er eier av gjestehuset hvor Tjosdolv og Joshua har bodd i Kampala. John Hunwick eier også øya Bussi Island hvor treningsopplegget ble holdt. Han eier i tillegg mange andre eiendommer også og vi oppfordrer media til å undersøke hans bakgrunn nøyere. Han arbeider bla. for ugandesisk etterretning. Han har kjent til videoen og at treningsopplegget var godkjent av ugandesiske myndigheter. På treningsvideoen ser vi tre menn, to svarte og en hvit.
De har alle tre frivillig blitt med på treningsopplegget og visste hva det innebar. (I følge Joshua har han vært på atskillig hardere trening i England enn dette som vises). Den ene av de tre, Samuel Ociti, ble intervjuet av VG. De to andre ønsket ikke å stå frem. I VG leser vi blant annet om en hund som French refererer til i videoen. VG skriver bl.a: ”I en hendelse…… som VG får bekreftet av et vitne som også var på øya, fikk den unge amerikaneren beskjed om å ta livet av en gammel og syk hund. Han klarte ikke å drepe den med det ene haglskuddet han fikk utlevert og French måtte selv avslutte jobben. Etterpå ble alle avstraffet ved at de måtte holde den tunge jernstangen over hodet.”
Da advokat Furuholmen var på vei til Kisangani for første gang, stoppet han i Kampala og intervjuet de tre som var med på treningsopplegget. Intervjuene ble tatt opp på bånd. Det er to menn fra Uganda og en amerikaner. Da Furuholmen kom tilbake til Norge holdt han en pressekonferanse den 26. september. Aftenposten fikk enerett på å lytte til båndene, men gjorde lite ut av saken. Så vidt jeg vet har den kun blitt nevnt litt på Aftenposten nett.
Vi har navnene og også bilder av de tre. Nedenfor finner du utskrift av de muntlige intervjuene med dem. Av og til har det vært vanskelig å hør hva som sies på båndet. Det har vi markert med noen prikker. Samtalene var muntlige og er skrevet ned akkurat slik de lyder på båndet. I dette intervjuet er Tom og Sam ikke korrekte navn. Sam er amerikaneren.
Det hører med til historien at advokatfullmektig Jon Sverdrup Efjestad fra Furuholmens advokatfirma og jeg fikk se hele videoen på VGs kontorer. Noen hund så vi ikke på videoen. Etter at vi hadde sett videoen spurte jeg om hva VG hadde tenkt å gjøre med den. Ville de legge den ut på nettet? Som svar fikk vi at det ikke var bestemt hva som skulle gjøres. Ikke mange minuttene etter at vi hadde gått ble videoen lagt ut på nettet!
Se intervjuene i rubrikken for "Artikler".
3. DAGBLADET OG FEILSITERINGER:
Joshua var meget oppgitt over Dagbladets dekning av rettsaken. Les mer lenger ned under "Media".
4. PASSJUKS
I VGs papiravis den 5. oktober kunne man lese følgende:
Sitat: ”VG har også fått tilgang til et politidokument som viser at Joshua French har meldt et pass stjålet i Tanzania den tredje februar 2008. Det stjålne passet skal ha vært utstedt i Oslo og har et annet passnummer enn passet fra Vestfold politidistrikt som ble utstedt i 2007.”
Så kommer et kort intervju med sjef for juridisk seksjon i Politidirektoratet som forklarer at man vanligvis ikke kan ha to pass, men at det finnes unntak. VG burde kanskje ha tenkt på at som statsborger av to land så var svaret nokså enkelt.
Det er heller ikke så lurt å bare tro på ugandesisk politi som kilde før man skriver om passjuks. De er ikke alltid de beste kilder. Så kommer det jo også an på hvor mye man betaler i bestikkelse.
Saken er følgende: Joshua har både norsk og britisk statsborgerskap. Etter at Joshua fylte 18 år gikk jeg personlig til konsulatseksjonen ved den Britiske ambassaden her i Oslo og hentet skjemaer som Joshua fylte ut. Han fikk sitt britiske pass utstedt ved det britiske konsulatet i Oslo.
Dette passet var gyldig i ti år og det var det som ble meldt stjålet i Tanzania.
Kari Hilde French 18.november 09
