Generelle Nyheter
Først må jeg få lov til å si at det er vanskelig å vite hva som er korrekt og ikke-korrekt av all den informasjonen vi får inn når det gjelder saken i Kongo. Vi gjør vårt beste i den situasjonen vi har, men leserne må ha oss unnskyldt hvis det av og til skulle vise seg at vi legger ut informasjon som ikke alltid stemmer helt.
Det er et godt tegn at en kongolesisk statsadvokat har uttrykt at han er negativ til hvordan saken i Kisangani føres. Dette gir oss håp.
UD har i følge opplysninger fra Joshua i dag hatt samtaler med sjefen for FN-folka i provinsen hvor Kisangani ligger. Sjefen er en bulgarer. De er
bekymret over situasjonen til de to nordmennene og tar saken på alvor, og følger med i hva som skjer.
Nytt om Joshua:
Etter en del strev og møye i dag fikk jeg snakket med Joshua i telefonen. Han har følt seg malariasyk siden i går, men hadde enda ikke fått medisiner da vi snakket sammen. Dette må nemlig godkjennes av myndighetene – tror det betyr fengselsmyndighetene i første omgang. Jeg ser i nettavisene i kveld at han visstnok skal ha fått legebesøk og medisiner. Jeg har nå ringt saksbehandlervakta i UD for å få dette bekreftet. Personen visste ikke noe. Denne situasjonen opplever vi litt for ofte, og det er ikke lett å være avhengige av norske journalister hele tiden heller for å få opplysninger om hva som skjer.
Joshuas største frustrasjon var at han ikke hadde fått vite noe om hvordan det gikk med hans gode venn Tjostolv. Jeg fortalte ham det jeg visste, bl.a. at Tjostolv har et rent rom med luftning der han er. Han hadde ingen informasjon angående rettsaken når det gjaldt ham denne kommende uken. Han sa han forsto det hadde stått i media. Han trodde også at den britiske representanten kom tilbake til Kisangani fra Kinshasa i morgen. Med andre ord: Han vet svært lite hva som skjer utenfor fengselsmurene for tiden og kjenner frustrasjon over det.
Jeg spurte ham igjen om han var trygg nok i fengselet uten Tjostolv. Til dette svarte han at fanger kommer hver eneste dag og takker ham for nødmaten vi fikk inn i fengselet denne uken som gikk. Medfangene er også redde for at de to nordmennene skal dra fra fengselet de er i nå.
Tjostolv og Joshua har kanskje betydd mye for en del av sine medfanger.
Vi snakket også sammen om Rune Edvardsens delegasjon til Kongo. Joshua ba oss innstendig om at ingen fra vår familie må komme. Han mener at vi ikke vil være trygge nok.
Nytt om Tjostolv:
Fra en person i Kisangani har vi i dag hørt at da de tok en tur på sykehuset sov Tjostolv på sykerommet sitt. Vaktene hadde fortalt at han spiser bra nå og tar medisiner selv. Han er roligere og prater normalt, eller i hvert fall mer normalt. Han hadde spurt etter Joshua. Molands har ikke fått noen informasjon fra UD siden torsdag. I skrivende stund (klokka 19.45 søndag kveld) fikk jeg nok en melding fra Kisangani. Noen har spurt UD representanten der nede nå, Fred Rasmussen, om hvorfor det ikke var gitt noen informasjon til Molands angående situasjonen til Tjostolv. Han henviste da til pressesenteret i Norge. Jeg regner med at dette må være UDs eget pressesenter.
Spørsmål som ofte kommer opp:
Det er mange som er opptatt av enken og barna etter den drepte sjåføren.
Denne familien har opplevd en tragedie og i Kongo finnes ikke noe velferdssystem som her i Norge. Vi familiene til Tjostolv og Joshua har ikke kunnet gjøre noe for enken og familien, fordi dette har med skyldspørsmål å gjøre, og det foreligger ikke noen rettskraftig dom. Men fra mai måned av har enken med familien fått et godt underhold utbetalt hver måned gjennom Dina-stiftelsen. (Se linken under "Fanger hjelper Fanger", Denne støtten har hun blitt lovt to år fremover. Det gjør godt for oss familier å vite at de har en viss finansiell sikkerhet selv om det selvsagt ikke kan bøte på sorgen.
En tanke vi har, er om det senere (uansett skyldspørsmål), kan være en mulighet å gi hvert barn et skolestipend. Enken har også uttrykt til norsk media at hun kunne tenke seg å ta sykepleierutdannelse. I Kongo er det slik at selv om man skulle bli frikjent for f.eks et drap kan man likevel bli dømt til å betale en erstatning. Slik situasjonen er der nede med korrupsjon, ville nok en eventuell erstatningssum som blir tilkjent enken forsvinne lenge før enken får den. Derfor hadde det vært godt å finne en løsning vi vet virkelig kunne komme enken og familien til nytte.
Kari Hilde French, 25. oktober 2009
