Jeg vil få på plass hendelses forløp i egne ord, da jeg har notert mye feil i mediaoppslag, samtidig vil jeg avkrefte noen av de mange historiene rundt blant annet vår ”pågripelse” som i Dagbladet i mitt tilfelle har vært alt fra ”stoppet av parkvakter” til ”pågrepet av 5 uarmerte pygmeer”! Da dette er 6 mnd siden og jeg ikke har passet mitt, tar jeg et visst forbehold med datoene.
Veien til Kisangani:
Etter endt trening på øya, vil jeg og Tjostolv ha en tur for oss selv. Vi tar en motorsykkel inn i Kongo med Kisangani som planlagt vendepunkt. Formålet er å bygge på kompetanse om Kongo, samt som en ”guttetur”, bare jeg og Tjostolv.
Vi søker visum på den kongolesiske ambassaden i Kampala og får den på dagen, 27. april.
Tjostolv spør om det er lovlig med sivile våpen (hagle) i Kongo, og de svarer at det finnes ingen registrering på dette i Kongo. Ja, vi har som sivile lov til å ha sivile våpen.
Vi kjører fra Kampala 28. april og overnatter ved Hunwick’s andre Backpacker Lodge i Kasese, vest Uganda.
Den 29.april kjører vi lovlig over grensen til Kongo ved Kasindi. På kongolesisk side er det ingen interesse i våpenet enda de ser den når de søker bagasjen vår. Vi må derimot betale 150 USD i ”forsikring” som blir håndskrevet på et stykke papir. Den 29. april ender nord for byen Beni, der vi telter. Jeg vil legge til at det er ti tusenvis av hagler i Kongo (og andre våpen) og vi syntes det var helt naturlig å ta med en for beskyttelse. På samme strekning ble 5 mennesker drept uka før av banditter.
Den 30. april kjører vi fra teltplassen nord for Beni til Mambasa. Vi krysser fra provinsen Nord-Kivo til provinsen Orientale. Det mest dramatiske på turen i jungelen der var et velt på motorsykkelen, samt at vi ble forsøkt stoppet av noen med machete og en pickup bil.Ved ankomst Mambasa sjekker vi inn på hotell ”Pacifique”og blir skrevet inn av den korrupte (100 $) innreiseoffiseren.
Den 1. mai kjører vi fra Mambasa vestover gjennom nasjonalparken Epulu og stopper for å hilse på parkvaktene. Vi kjører så videre til Niama og tar sørover. Vi stopper og spiser i Bafwazgade og telter litt sør for landsbyen. I løpet av nå har motorsykkelen fått store mekaniske problemer og stopper hvis jeg kjører over 2000 omdreininger.
Den 2. mai kjører vi fra teltpassen til Kisangani. Motorsykkelen stopper minst 20 ganger på strekningen og vi dytter motorsykkelen inn på hotell Riwiera i Kisangani. Vi blir vist flere rom før vi bestemmer oss for ett dobbeltrom sammen. Vi fyller ut innreisepapirer og jeg skriver meg inn som ansvarlig leier av rommet. Jeg tror det var rom 23. Vi tar tidlig kvelden, utslitt etter mye problemer med motorsykkelen.
Søndag 3. mai står vi opp sent, men rekker å gå ned til katedralen for å se den fylle seg. Vi spankulerer litt rundt, tar en sigarett ved Kongoelven og kommenterer ironisk nok fengselet i det vi passerer. Vi veksler noen dollar til franc og tar en sen middag etter at vi begge har dusjet. Vi rakk også en tur på et marked, men det var ikke så mye der på en søndag.
Mandag 4. mai diskuterer vi hjemturen med ødelagt motorsykkel. Vi går til markedet og kjøper bagett, løk, majones med mer og lager egen frokost. Dagen blir brukt mest på hotellet fordi jeg hadde vært veldig dårlig i magen siden 28. april, samt det var veldig varmt. Vi sitter på en utecafé og snakker med en gateselger en times tid og kjøper noen smykker. En overivrig innreiseoffiser plager oss frem til hotellet men der jages han bort. Vi spaserte en kveldstur en times tid.
Drapsdagen og påfølgende dager:
Tirsdag 5.mai spiser vi frokost og spør hotelleier om å skaffe oss transport østover med motorsykkelen. Han har en ansatt som snakker engelsk som drar til markedet, og etter mye venting kommer han tilbake med flere menn og en tralle. De laster motorsykkelen på trallen og drar. De ber oss vente, noe vi gjør i mange timer. Vi spiser og tar noen øl. Rundt kl. 16.00 kommer han og sier vi kan komme. Da vi ankommer markedsplassen ser vi en liten lastebil mye høyere lastet enn vi tør. Dekkene er sprukket og tynnslitte og vi må sitte på toppen av lasten for det lille førerhuset er fullt. Etter erfaring med hvilke hastigheter de ofte kjører disse, nektet jeg å sitte på. Jeg kunne ikke se det gå bra. Fordi vi allerede hadde forskuddsbetalt 100 $, bruker jeg en halv time via tolken på hotellet på å diskutere tilbake pengene. Tolken fra hotellet prøver å finne en annen bil, og kommer tilbake med Abedi Kasongo. Han har en vanlig bil, men vil ha 400 $ til Mambasa. Vi kunne ved Mambasa ringe en venn i Beni som kanskje kunne hente oss. Vi var såpass lei at vi sa ja, og forskuddsbetalte 200 $ og sa han fikk de andre 200 $ halveis ved Nia Nia. Jeg betalte også rundt 80 $ i diesel for ham. Dette var selvfølgelig alt for dyrt, men vi aksepterte. Mens jeg og tolken holder på, passer Tjostolv på bagasjen. Dette er dagtid tirsdag 5. mai.
Vi drar fra Kisangani ca kl. 18.00 alle fem. Utenfor Kisangani banker en av de to informantene på vinduet og vi stopper. Kl. er 18.30. Kepo Aila har en diskusjon med sjåføren på veien mens vi strekker på beina. Vi kjører videre. Kl. 20.00 banket det igjen på vinduet og vi stopper.
Tjostolv og jeg går ut for å urinere. Vi hører ett skudd, tar dekning foran bilen, enda ett skudd.
Løper ned veien bakover. Hører flere skudd. En mann river meg i bakken, men jeg løsriver meg. Han ”gir seg” og løper ut i jungelen. Tjostolv er rett bak. Han roper at vi skal ta bilen. Han hopper opp på planet bak og jeg løper til sjåføren som ligger på bakken. Jeg setter meg inn og vi kjører.
Vi ankommer Nia Nia og velger øst mot Epulu, vi stopper rett etter Nia Nia. Jeg må skifte bukse og underbukse som er full av blod. Tjostolv skal vaske setet med et håndkle. Jeg vil ta bilde før vi forstyrrer ”bevisene”, så sier jeg en dum kommentar som i grunnen oppsummerte situasjonen bra, idet jeg knipser bildet. Tjostolv klarer faktisk å smile av vitsen min tross alvoret i situasjonen og snur seg mot meg idet blitsen går. Det resulterte i fotografisk historie.
Jeg ser ikke på bildet, men putter bort kameraet. Tjostolv tørker setet og vi fortsetter.
Vi har tre muligheter:
A . Kjøre til grensa og gå ut av landet.
B . Kjøre til Mambasa hvor det er mobildekning, melde ifra til norske og eventuelt kongolesiske myndigheter.
C . Kjøre til Epulu som er nærmest og melde fra der.
Vi velger valg C, Epulu er nærmest og parkvaktene kan engelsk.
Ankomst Epulu rundt 03.00, veldig mye biler og sovende folk. En søvnig parkvakt forstår ikke engelsk. Vi bestemmer oss for å ta kontakt i dagslys når de engelsktalende er på vakt og vi ikke får noen misforståelser. Vi vil ikke sove, det grunnet alle de reisende som kan bli veldig nysgjerrige.
Vi kjører rundt 10 km og tar av veien inn på et hogstfelt, der slår vi leir. Kl. er nesten 04.00 og det har blitt onsdag 6. mai.
Tjostolv vekker meg kl. 09.00, jeg tar tre bilder til av bilen i forskjellige vinkler, usikker på om det får noen betydning for beviser eller ikke.
Vi kjører vest igjen mot Epulu og lar teltet stå. Etter få hundre meter ser vi en slags veisperring med en lastebil og noen folk, vi får en dårlig følelse, for det er unormalt for sivile å sperre veien. Jeg snur bilen og kjører øst, forbi teltplassen mens vi diskuterer. Vi stopper etter 2 km i en liten landsby og Tjostolv går ut for å spørre om vann. Mens han gjør det snur jeg bilen igjen mot Epulu. Plutselig kommer lastebilen vi så i full fart, bråbremser forbi oss og stopper 15 meter lenger øst. Ut hopper mellom 6 – 10 menn i sivil med macheter og løper mot oss. En har grønn uniform og han har våpen, han er parkvakt. Tjostolv hopper inn og vi råkjører 2 km vest igjen til teltplassen. Det blir avfyrt skudd etter oss. Vi lar bilen stå ved teltet og løper ut i jungelen. Jeg tok sammen med Tjostolv beslutningen at nå som sivile skal machete oss og parkvaktene skyter, kunne vi ikke kjøre til Epulu hovedstasjon.
Vi er midt i nasjonalparken og i jungelen.
Kl. er 10.00 formiddag onsdag 6. mai, vi går frem til mørket kl 18.00 og lager leir. Vi skal prøve å gå til Mambasa hvor det er mobildekning og få ringt ut. Det er 50 – 60 km luftlinje, men i hvert fall tredobbelt i reell avstand i jungelen. Vi har gått ca 7 km luftlinje.
Torsdag 7. mai lar vi hagla ligge igjen, vi vil ikke ha noen misforståelser hvis vi møter på parkvaktene i jungelen eller politi i Mambasa. Med 2 skudd er den bare brukenes til forsvar – ikke en skuddveksling. Vi går hele dagen, hviler litt på kvelden og går igjen om natten, nå på veien. Det tar for lang tid å gå i jungelen og vi vil helst få ringt raskt fra Mambasa med telefonene våre.
Etter midnatt er vi ca 40 km i luftlinje fra Mambasa, det har blitt fredag 8. mai, og vi har vært på ”flukt” 4 dager, eller tre reelle døgn siden drapet og ransforsøket av oss.
Kl. 04.00 vekker en landsbyhund 5 – 6 soldater i en liten landsby, vi går ut på veien og blir overrasket av ild-overfallet. De åpner kontant ild mot oss uten advarsel, på rundt 5 meters hold. Det er mørkt fortsatt. Tjostolv er noen meter foran meg og blir så overrasket av det korte holdet at han ikke kan kaste seg i dekning, men løper forbi dem. Han får 2 hele magasiner etter seg som skyter i stykker vannflaska hans og lager hull i sekken og rammene. Han forsvinner ut i mørket. Jeg får ikke muligheten for da må jeg først løpe mot dem, jeg får kastet meg i en liten grøft idet alle åpner ild mot meg på 5 meters hold. Der blir jeg beskutt av alle sammen, i det som Tjostolv tror er er mellom 1 og 2 minutter til jeg fikk overgitt meg, med stor risiko for å bli truffet.
Tjostolv forsatte gjennom militsjungelen på egenhånd og fikk ringt fra Mambasa kl. 08.00 mandag 11. mai. Før han via en skole overga seg frivillig på den lokale politistasjonen.
Dette etter å ha gått de resterende 40 km på veien og i jungel.
Overfallet:
Tirsdag 5. mai kl. 20.00
Abedi Kasongo i førersetet på venstre side. Joshua i midten og Tjostolv til høyre. Kepo og Kasimo på planet bak.
Kepo eller Kasimu slår på vinduet og roper til sjåføren gjennom vinduet. Bilen stopper på høyre side av veien.
Tjostolv går ut og foran bilen ca. 3-4 meter, vendt mot grøfta, Joshua følger, går forbi Tjostolv og stiller seg på hans venstre side, lengst fra bilen. Begge urinerer.
Ikke sikker på om sjåføren var ute av bilen denne korte tiden. Hørte en eller to personer hoppe av lasteplanet bak. Hadde akkurat urinert ferdig da ett skudd høres fra grøfta ved høyre side av bilen.
Tjostolv og Joshua tar dekning foran bilen og beveger seg mot bilens venstre side, Joshua først. Ett nytt skudd høres.
Joshua løper først langs bilens venstre side og nedover veien etter noen sekunder.
Flere skudd (2-3) mens Joshua løper ned veien. Rundt 20 meter bak bilen blir han angrepet av en person fra Joshuas venstre side. De snubler i hverandres ben, tumler ned og Joshua frigjør seg fra et forsøk på å bli holdt fast.
Tjostolv er 10 meter bak. Joshua er først oppreist og angrepsmannen løper ut av veien inn i bushen. Tjostolv ser ingen ved bilen og vil stikke av med sjåføren. Han roper på Joshua og løper opp på lasteplanet bak. Joshua vil unngå angrepsiden av bilen (høyre) og løper til sjåførsiden for å si at vi må flykte med bilen da det er folk i jungelen.
Da han ankommer sjåførsiden er døra litt på gløtt og kroppen ligger på bakken utenfor.
Joshua hopper inn da han ikke får svar fra sjåføren og kjører.
Fra bilen stopper, til kjører med Joshua og Tjostolv er det mellom 60 – 120 sekunder.
Joshua French – november 09
