Joshua har sendt oss ett brev hvor han beskriver en venns sykdom:
Det er ett brev jeg fikk for to uker siden via fanger i fengselet. Det var fra en god venn og innsatt som jeg kaller Mamba. Jeg hadde ikke sett ham på noen dager da jeg fikk brevet. Han var blitt veldig syk av malaria-epedemien som har herjet fengselet i oktober. Mamba er en kjekk, velbygd kar som er godt likt og alltid hyggelig. En ung mann en kan stole på.
Jeg visste han var desperat og svak når brevet kom, for han er ikke den som sutrer over små ting. I brevet snakker han om ”problemet” sitt, som er at han vet at han må på sykehus, men ikke har råd eller får lov. Mamba ber om 50$ for å bestikke seg til sykehuset. Han skriver også at han er redd og sulten og føler seg alene.
Jeg sendte to paracet, to antibiotika tabletter og en flaske rent vann, en boks sardiner og to baguetter med en gang. Senere på dagen besøkte jeg ham, og den gode fysikken og det kjekke smilet var redusert til en skygge av hans tidligere jeg. Allerede på 4-5 dager var han blitt tynn og blek. Det er dessverre ikke mulig å gi penger til andre fanger da dette alltid ender opp ut av kontroll og i sure miner. Jeg hadde heller ikke malaria medisin å gi ham da jeg selv var blitt nektet dette og selv var syk. Dette var en restriksjon fra militæret og byråkratiet. Jeg fortsatte å sende mat noen dager da den største grunnen til helseproblemene og sykdommene i fengselet er underernæring. Samtidig maste jeg på noen av autoritetene i og utenfor fengselet om at han skulle på sykehus.
Få dager etter kom majoren av Kisangani på besøk til meg (!) og etterpå adresserte han de innsatte. Han lovet ett system der folk kunne skrive seg på en sykehus-liste om nødvendig. Røde Kors kom også på banen og har satt i gang en fabelaktig innsats i fengselet. Få dager etter dro Mamba til sykehuset. Han var veldig svak.
Siden har jeg ikke hørt fra ham, men jeg håper alt er bra med denne bra unge vennen jeg bodde med i tre måneder.
Joshua French – Kisangani Sentral Fengsel. 12/11-09
